Rettsak om hvitvasking: If vil terminere kundeforhold med leverandør av smolt til Russland

AgAqua og IF Skadeforsikring møttes i Oslo Tingrett i sak om hvitvaskingsloven.

Russian Aquaculture har i en årrekke drevet lakseoppdrett i fjordene på Kola, basert på kjøp av norsk smolt. Oppdrettsselskapet har, ikke minst etter det ble innført importforbud for norsk laks til Russland i august 2014, vokst kraftig. For å sikre seg livsviktige forsyninger av smolt kjøpte selskapet en rekke norske settefiskanlegg i 2017.

Men etter Russlands angrep på nabolandet Ukraina vinteren 2022, med påfølgende sanksjonstiltak fra Vesten, begynte det å brenne under føttene til Russian Aquaculture. Selskapet skiftet først navn til Inarctica.

I slutten av november 2022 stiftet oppdrettsveteran og styremedlem i Inarctica, Arne Geirulv, et aksjeselskap, AgAqua, med 30.000 kroner i egenkapital. To måneder seinere, 31. januar, ble det kjent at AgAqua kjøpte de fire smoltselskapene fra Inarctica, og la dem inn i en konsernstruktur sammen med Setran Settefisk.

Finansiering
AgAqua hadde imidlertid ikke finansiering til å løfte oppkjøpene, så handelen ble gjort via selgerkreditt. Seinere har AgAqua også kjøpt to brønnbåter for å frakte smolt fra de nevnte settefiskanleggene til Inarcticas oppdrettsmerder på Kola.

Les også: Kjøpte russisk-eide settefiskanlegg for hundrevis av millioner – uten finansiering

Er AgAqua og Arne Geirulv en stråmann i et rigget oppkjøp? Og hvem er den reelle eieren av smoltanleggene og de to brønnbåtene?

Det var bakteppet for en rettstvist som gikk i Oslo Tingrett torsdag og fredag i forrige uke. AgAquas oppdrettsvirksomhet er forsikret av IF. Forsikringsselskapet er pålagt å vite hvem som er reell eier av kundeforholdet, på samme vis som banker og advokatfirma, etter hvitvaskingsloven.

Tillit
IF mangler tillit til AgAqua og vil avslutte kundeforholdet. Kan IF forbys en midlertidig forføyning for å si opp kundeforholdet?

Saksøker, AgAqua, vil at IF forbys en midlertidig forføyning, alternativt pålegger en midlertid avtale frem til en gitt dato – eller at IF dømmes til å beholde kunden. Det er en høyere terskel for å si opp kundeforhold enn å ta inn forsikringskunder, men IF mener det er en hjemmel i hvitvaskingsloven for dette.

Professor i kriminologi, Petter Gottschalk (73), fulgte rettsaken med stor interesse begge dagene i forrige uke. Gottschalk er en internasjonalt anerkjent forsker på økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet.

– Arne Geirulv har brukt Ernst & Young for å vurdere hva som er mulig for å omgå sanksjonsregelverket. Han har foreslått å inngå en avtale hvor russerne har reelt eierskap, men det gikk ikke Ernst & Young med på. Han fikk også et tilbud på tre millioner kroner i året av russerne for å stå som eier inntil krigen er over stråmann. Det ble heller ikke godtatt av EY, sier Gottschalk til iLaks.

Geirulv var forespeilet et honorar på tre millioner kroner i året og et sluttoppgjør på ti millioner kroner. Dette takket han nei til, av skattemessige grunner. En annen løsning, som heller ble valgt, var at han kjøpte selskapene og fikk ut honoraret gjennom utbytter.

Eier
– Hele hans fremstilling handler om å omgå hele sanksjonsregelverket, han skulle slett ikke være eier av dette. Nå står han som eier, men har ikke betalt noe for dette. Måten det skjer på er å få forskuddsbetalt for smolt, og de pengene skal brukes til å betale ned på den gjelden han har til russerne.

AgAqua har 89 millioner kroner i gjeld for kjøp av selskapene.

– Det var ikke gjort DD (due dilligence – red. anm.) eller noe som helst. Det var bare tenk på et tall, sier Gottschalk.

I tillegg kommer 110 millioner kroner for kjøp av to brønnbåter.

– Russerne har betalt alt for mye for smolt og fremtidige leveranser, og det skal også brukes til å betale disse to båtene, fortsetter han.

Kreativ
– Slik som jeg forstår det, som professor i kriminologi, er det nok en utrolig kreativ løsning som ikke tåler dagens lys. Selve avtalen som er for å omgå sanksjonsregelverket, sier Gottschalk.

– Tema for saken er skjult eierskap. Etter min oppfatning er det er russerne som fortsatt eier selskapet. I den avtalen ligger det også forskjøpsrett slik at de kan kjøpe anleggene tilbake. For meg var det temmelig opplagt er det at han er stråmann og det er skjult eierskap, sier han.

– Alle andre har trukket seg av hensyn til sanksjonene. Deloitte har trukket seg som revisor, brønnbåtselskapet har trukket seg, derfor måtte de kjøpe båtene selv, banken, en sparebank på Møre, påstår han ikke har trukket seg, og så er det nå forsikringsselskapet som har trukket seg.

– Midlertidig forføyning for forsikring må bli stående til det kommer en skikkelig rettsak som kan vurdere om IF kan trekke seg, forklarer han.

Gottschalk synes rettsaken er interessant, ikke minst med tanke på grensedragninger overfor forretningsvirksomhet med aktører i Russland.

– Hvor går grensen? Skal vi boikotte Freia? spør han retorisk. – Jeg har ingen rolle i denne saken, presiserer han.

Utfall
– Russland har historie for å omgå sanksjonsreglementet med ofte kriminelle stråmenn som går mot hvitvasking og kriminalitet.

BI-professoren ser ikke bort i fra at Geirulv kan vinne frem i den første av det som kan bli flere runder i retten.

– Det er ikke usannsynlig at han får medhold, men det er vanskelig å vurdere utfall i en slik sak. En må vente til en skikkelig rettsak, den egentlige rettsaken, for å terminere for godt. IF er redde for å bli tatt for å tilrettelegge for hvitvasking, som de er pliktige til å undersøke.

– Han påberoper seg åtte arbeidsplasser. Jeg fikk inntrykk av at «MT-melding» er sendt, mistenkelig transaksjon, til Økokrim. Og da skal ikke IF gjøre noe, da skal de late som ingenting, politiet skal gjøre noe, sier Gottschalk.

Arne Geirulv møtte ledelsen i Russian Aquaculture for første gang under AquaNor-messen i Trondheim 2011. Han har i en årrekke vært styremedlem i selskapet.