Satser på økt bruk av turnus.
Det går mot slutten av dagens første skift ute ved ventemerdene på Sør-Arnøy. Ved slakteriet Salten N950 sør for Bodø blir dette det aller første hele året med to skift. Det betyr rekordproduksjon, med nær 55.000 tonn laks i år. På en god dag slaktes nær 300 tonn fisk.
Denne sommeren har det regnet her nærmest ustanselig. Sola har knapt trengt gjennom en gråsvart himmel. Og når ikke én eneste sommerdag ble registrert i juli, blir sjøtemperaturen deretter også. Nær én grad lavere enn i fjor, til dagens 13 grader.
Det forteller Per Oskar Jerijærvi til iLaks. Sammen med kollega Raymond Birkelund sørger han for jevn pumping av laks til slakt.
– Avkastet her er vel 65 tonn med firekilos fisk fra Lovund. Vår jobb er å sørge for at fisken har det bra hele veien inn til bløgging, sier Jerijærvi.
Lokker med turnus
Ved ventemerdene jobbes det også turnus: Én uke på og én uke av. Slik turnus blir det for flere stillinger fremover. Det er et viktig tiltak for å kunne rekruttere folk til å jobbe på ei øy i Gildeskål. Det forteller daglig leder Magni Veturlidason.
– Det kan være en utfordring å rekruttere teknikere, så derfor har vi måttet være litt kreative. Vi går mer og mer over til turnus også for dem, noe som har gjort det litt lettere å få tak i teknikere. Selv om vi har en fantastisk plass her ute på Sør-Arnøy, er det ikke alle som vil ta med seg hele familien og flytte, sier Veturlidason.
– Nå kjøres det for fullt her, og det blir det nok ut året. Fra morgen til kveld, og på en god dag kan det bli slaktet nær 300 tonn laks. Vi kommer nok til å måtte ta i bruk noen lørdager fremover også, sier en fornøyd leder for slakteriet.
– I år har vi for første gang bemannet for to skift hele året, sier Magni Veturlidason, daglig leder ved Salten N950. (Foto: Steve Hernes)De siste årene har de økt produksjonen med rundt 10.000 tonn i året.
– Det er et jevnt og godt voksende volum. I år blir det vel 55.000 tonn. Vi har nok et praktisk tak for volum her på anlegget, men så må vi også ha noe slingringsmonn i forhold til fleksibilitet for våre eieres slaktebehov. Det kan jo variere, sier Magni Veturlidason.
– Når vi nærmer oss 65.000 tonn er vi nær taket med tanke på fasilitetene her. Men det er jo også noe sesongbetont. I perioder kan vi mangle råstoff, men i år har vi for første gang bemannet for to skift hele året.
– I juni og juli gikk vi riktignok ned til ett, men det var på grunn av vedlikehold og ferieavvikling. Det har vært en stor fordel å beholde hele staben gjennom året, fremfor å leie inn ekstra i korte perioder med behov for to skift, sier han.
I dag er de rundt 70 ansatte i produksjonen, og totalt 100 med administrasjon, kvalitet, service og teknisk avdeling. I tillegg tar underleverandør seg av renhold av produksjonslokalene.
Magni Veturlidason overtok som daglig leder ved Salten N950 for to år siden, og det var ikke et ukjent anlegg han kom til. Anlegget gjorde han seg kjent med allerede på nittitallet, da han jobbet for ulike teknologi- og utstyrsleverandører i en årrekke.
– De siste årene har vi jobbet med å få stabilisert det tekniske anlegget og hente ut mer effektivitet. Med den store utbyggingen for fire år siden er det som et nytt slakteri å regne. På den måten kan vi vel si at det har blitt en relativt rimelig investering, sier Veturlidason.
Vel 70 ansatte arbeider i produksjonen ved Salten N950. (Foto: Steve Hernes)Lager sin egen saltlake
Han forteller at de alltid må ha blikket rettet fremover, med fokus på bedre kvalitet i alle ledd. Fra hvordan de håndterer fisken idet den kommer inn til den forlater slakteriet.
Etter at fisken er lastet om bord på bilen er temperatur en utfordring, særlig med tanke på avrenning fra bilen. De jobber nå med å få fisken såkalt superkjølt.
– Regelverket er jo litt kolliderende i så måte. Fisken kan ikke ligge i eget smeltevann, men samtidig kan det ikke renne fra vogntoget. Med såkalt superkjølt fisk, i underkant av null grader slik at isen ikke tiner, blir vi på sikt også i stand til å bruke tette kasser, forteller Magni Veturlidason.
En naturlig fordel de har på Sør-Arnøy, er at de delvis lager sitt eget ferskvann. Av det kommer et helt naturlig biprodukt, saltlake.
– Den bruker vi til kjøling av fisken for å få temperaturen på fisken enda lavere. Vi er nå inne i den siste delen av en prosess med investering i en såkalt laketank på 150 kubikkmeter for å lagre denne laken. Jeg kjenner ikke til noe slakteri som får laken som eget biprodukt til dette formålet.
– Dette er veldig positive prosesser. Forbedringer av både kapasitet og kvalitet, en konstant utvikling, sier en fornøyd Veturlidason.
Transportør Øyvind Jensen fra Fauske ankommer Sør-Arnøy for å hente dagens last med laks. (Foto: Steve Hernes)Krever ny og bedre ferge
Smilet blir dog borte når det blir snakk om fergesambandet.
Det har vært en utfordring i alle år, men nå oppleves det ekstra vanskelig etter at et nytt rederi vant anbudet for to år siden. En rekke kanselleringer har ført til stor frustrasjon. Dagens ferge fra 70-tallet, som tar kun fire vogntog, har hatt flere kanselleringer.
– Det er ingen hemmelighet at vi har hatt utfordringer. Vi har ikke vært fornøyde etter at den nye kontrakten ble iverksatt i februar i fjor. Det positive er at vi får en ny fergekai i 2027, da den eksisterende kai er rimelig utdatert. Neste år skal det ifølge avtalen komme en ny og større ferge, sier Magni Veturlidason.
Nå skal selskapet i møte med både fylkeskommune og kommune for å ta opp situasjonen.
– Her har vi enkle, men helt klare krav. Vi må ha en ferge som takler vær og vind, og som har god regularitet både i forhold til vær og alder. Det må være minst mulig plunder og heft, avslutter han.
