Regnestykket ser mye mer interessant ut: PE-fond tror på volumvekst på land

Summa Equity har lenge sittet på gjerdet, men ser at investeringsmulighetene i landbasert oppdrett begynner å nærme seg.

I oktober ble det kjent at det internasjonale oppkjøpsfondet EMK Capital kjøpte seg inn som majoritetseier i Arctic Seafarm. Like før jul rapporterte konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG) om økt interesse fra store private equity-aktører (PE).

Summa Equity er en av PE-aktørene som har relativt lang fartstid i havbruksnæringen. Milarex ble kjøpt i 2017, og sammen med Longship har de blant annet investert i Nofitech. I fjor overtok de 75 prosent av aksjene i fiskehelseselskapet STIM.

Summa Equity-rådgiver og tidligere Cermaq-sjef Jon Hindar er ikke fremmed for å investere i landbasert oppdrett. Men foreløpig har han sett få prospekter med en profil tilpasset PE-fond.

– PE-investoren vil gjerne investere når den operasjonelle risikoen er blitt tilstrekkelig redusert. Prosjektene vi har sett på hittil  har i all hovedsak vært vekstinvesteringer, og gjerne med venture-preg. Dette er ikke forenlig med mandatet for eksisterende fond vi kan investere fra, sier han til iLaks.

Flere bevis
Viktige forklaringer på at Summa Equity har holdt igjen på investeringer i landbaserte prosjekter er dels at det ikke har vært prosjekter som har passet inn i deres mandat, og dels fordi det har vært aktører som har hatt en del utfordringer.

– Det har vært noen tilfeller som har hatt betydelige driftsmessige problemer, og det har nok skremt egenkapitalinvestorer, sier Hindar.

Han legger til:

– Men alle ser jo at verden går videre, der det gjøres nye erfaringer og operatørene blir generelt dyktigere. Særlig med å håndtere kombinasjonen av vannkjemi, fiskens biologi og metabolisme i lukkede system.

Selv om Hindar og investeringsteamet hans har sittet på gjerdet, har de fått med seg at ting har begynt å skje.

– Vi ser nå at det etter hvert er kommet flere bevis på at det går an å drive med matfisk i relevant skala, og samtidig kontrollere den operasjonelle risikoen på en god måte. Det er derfor lettere å se for seg prosjekter som det kan være mer naturlig for PE å gå inn i, sier han.

Redusert alternativkost
Jon Hindar tror at sjømatnæringen vil være et spennende sted å investere i fremover.

– Det har sin bakgrunn i det enkle faktum at verden vil trenge mye sjømat fremover, og da er det oppdrett som er løsningen, fastslår han.

Men han er mer tvilende til at det er oppdrett i sjøen som vil være den viktigste investeringsarenaen.

– For øyeblikket er det vanskelig å forestille seg at veksten vil kunne komme i tradisjonell oppdrett i sjø, påpeker Hindar.

Han mener at det har blitt relativt dyrt å investere i sjøbasert oppdrett, dersom tar hensyn til prisingen av lisenser.

– Lakseprisene er også kommet opp på et helt annet nivå de siste årene, som gjør at det som tidligere så ut til å være et krevende løp for landbasert oppdrett, sett i lys av både kapitalkostnadene og driftskostnadene, er plutselig et helt annet sted, sier han og legger til:

– Dette gjelder både for alternativkostnaden med å kjøpe lisenser i sjø er høye og også driftskostnader på samme nivå som i sjø. Kombinert med den prisutviklingen vi har sett, ser regnestykket plutselig mye mer interessant ut. Det kan imidlertid ligge et paradoks i at betydelige volum over tid fra landbaserte, og andre alternative produksjonsmetoder, vil kunne drive lakseprisen ned til et nivå der lønnsomheten vil kunne komme under press.

Utrullingscase passer bra
Summa Equity-rådgiveren fremhever også at det er viktig å betrakte landbaserte anlegg på en annen måte enn det som er blitt gjort med tradisjonelt oppdrett i sjø.

– I dag kan man styre et landbasert anlegg praktisk talt på samme måte som et prosessanlegg i kjemisk industri. Gitt dette, kombinert med gode operasjonelle og finansielle resultater fra nye landbasert prosjekter, begynner landbasert oppdrett å se mere ut som et utrullingscase, reflekterer Hindar.

– Og da passer jo tilnærmingen til private equity, som har betydelige finansielle ressurser  og som kan ta et mer langsiktig syn på utviklingen.

I sin investeringsstrategi for havbruksnæringen har Summa Equity et tydelig skille for hvor de skal investere, dersom de skal gå inn i matfisk.

– Vi er tydelige på at mulige områder å investere i oppdrett av matfisk vil være enten lukkede merder i sjø, eller på land. Eller sagt på en annen måte; der hvor man skiller lusen og fisken. Fundamentalt sett tror vi at dette er en riktig vei å gå for å oppnå fornyet vekst i næringen, som sådan, opplyser han.

PE bedre enn børs?
Jon Hindar tror at PE kan være en bedre finansieringskilde for landbasert enn børs. 

– I en PE-setting har man større muligheter for å konsentrere seg om det som er selve oppgaven, sier han, og bemerker:

– Det har vist seg krevende å oppnå tilstrekkelig verdiskaping for egenkapitalinvestorer på børs for denne type virksomheter. Spesielt i en vekstfase der markedet vet at det stadig vil komme nye kapitalutvidelser i fremtiden.

Et annet forhold er den omfattende rapporteringen for børsnoterte selskaper. For et selskap i utvikling kan dette bli et forstyrrende element som tar oppmerksomheten bort fra driften.

– Landbaserte prosjekter har historisk vært i et utviklingsløp. Hittil har det gått litt i rykk og napp, der man må løpe etter markedet å forklare avvik, påpeker han.

Les også: – Dette kan på mange måter sees på som avansert kjemi og prosessindustri

Siste stopp
Hindar kan forestille seg at dersom det operasjonelle risikobildet blir stabilt lavt over tid, vil nye finansielle aktører melde sin interesse.

– En risikomessig robusthet vil kunne trekke til seg infrastruktur-fond, som har lavere avkastningskrav enn rene PE fond, og følgelig en utvikling jeg kan se for meg kan komme, sier han.

– Og da vil man kunne ha tilgang på helt andre kapitalressurser. Det er mange store infra-fond der ute. Riktignok vil jeg ikke si at vi er der akkurat nå, men at vi kan komme dit over tid. Følgelig bør ingen bli overrasket dersom det er infra-fond som har begynt å se på denne muligheten.

Et PE-fond har tradisjonelt et investeringsperspektiv på fem til syv år, og virksomheten vil nødvendigvis da få nye eiere.

– Jeg tror at det så langt ikke har vært åpenbart å tenke exit-muligheter i retning av strategiske investorer. Etter hvert som ulike aktører lykkes med landbasert oppdrett, både operasjonelt og finansielt, vil jeg anta at dette vil vekke interesse fra eksisterende operatører i sjø, som vil kunne se på dette som en fin vekstmulighet over tid,  mener Hindar.

– Jeg vil gjette på at disse har en seeing is believing-tilnærming. I fravær av ekspansjonsmuligheter i sjø vil dette trolig være en naturlig vei å gå for dem, avslutter Summa Equity-rådgiveren.