Nye beregninger viser at dersom man legger dagens prisnivå til grunn blir grunnrenteskatten skyhøy, sammenlignet med det Regjeringen tidligere har kommunisert.
Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) første gang presenterte den nye skatten for næringen ble det sagt at staten forventet å få inn 3,6-3,8 milliarder kroner på den nye skattemodellen for oppdrett. Da lovforslaget endelig ble lagt frem, 28. mars, var ikke provenyet tallfestet i det hele tatt.
For tiden ligger lakseprisen på rundt 120 kroner kiloet. Advokatfirmaet Sands har laget en kalkulator og gjort simuleringer som viser at provenyet fra lakseskatten kan bli betydelig høyere enn det Vedum og Støre sa i høst.
– Grunnrenteskatten er en funksjon av pris. Hvis prisen blir et sted mellom 60 og 100 kroner, noe det kan se ut som den blir i 2023, vil grunntenteskatten blir mellom åtte og 25 milliarder kroner, forklarer Sands-advokat Ulf Sørdal.
Klok av skade
Sørdal er ikke overrasket over at Vedum og Gahr Støre unnlot å si noe om provenyets størrelse da lovforslaget ble lagt frem i mars:
– Du må huske på at beregningen av et proveny på 3,8 milliarder kroner var basert på 2021-tall, ler han. – Det var 53 kroner i snitt. 2023-tallene blir langt høyere. Jeg blir ikke overrasket om provenyet ble 20 milliarder kroner i 2023.
– Dersom man ønsker å ha et proveny på fire milliarder kroner bør man heller sette grunnrenteskattesatsen til maksimalt 10-15 prosent, nyanserer Sørdal. Han gir dermed gir støtte til Mowi sine beregninger, som er gjengitt i Stortingsproposisjonen.
Advokat Sørdal peker også på at det ikke er mye som skal til for å komme i grunnrenteskatteposisjon:
– Det skal ikke mer enn et par tusen tonn før man må betale grunnrenteskatt på 80 kroner kiloen. Det er jo ikke 70 millioner kroner som er bunnfradraget, det er 54 millioner kroner, kommenterer han.
Normprisen og eiendomstaksering
Sørdal er veldig opptatt av å se etter konstruktive skatteløsninger når skatteforslaget nå ligger på bordet.
– Jeg har et tips til politikerne om hva de kan gjøre. Vedum og Co ber om å få praktiske råd for å få et bredt forlik, innleder han.
– Her kan en «lissepasning» være at, dersom man mener at et normpris-råd er noe man skal ha, man ikke må prøve å treffe på en maksimal pris, men heller søke å finne en moderat tilnærming. For eksempel kan man ha en faktor som tar ned prisen ti prosent av det normpris-rådet kommer frem til.
Sands-advokaten oppfordrer til edruelighet når man skal sette normprisen, og henleder oppmerksomheten til hvordan man takserer eiendom:
– Det er lovgivers jobb å ta en tilpasning. Det blir omtrent som med eiendomsskatt eller taksering for staten, der man skal legge til grunn omsetningsverdi på eiendomsskattene sine. Man «makser» ikke skatten fordi man er redd for å komme i konflikt med borgerne på hver enkelt sak, sier han.
– Derfor trekker de fra et lite fradrag på 10-20 prosent, slik at de ikke utfordrer markedsprisen hele tiden.
Poltikerne må ta opp hansken
Sørdal tror at en faktor på 0,9 hadde vært passende. Det utgjør det samme som kostnadene ved frakt/brønnbåt, noe som han mener også gir en passe reduksjon, fordi prisen på merdkanten er lavere enn det «slaktet levert fra Oslo» tilsier.
Så du ser for deg en rabatt på anslått normpris på ti prosent?
– Ja, det gjør jeg. 10-15 prosent forsiktighetsrabatt av verdien. Dette er noe politikerne må gripe fatt i. Det gjør beskatningen mer akseptabel og kan gi grunnlag for tverrfaglig politisk forlik. Forsiktighet i prising og lavere skatteprosent er det eneste som tilsynelatende kan berge denne skatten for Regjeringen, konkluderer Sørdal.
