Politisk debatt om lus og trafikklys: – Vi må ta problemet, og ikke symptomet

– Oppdrettere som sier at «det går ikke fordi det går ikke» må konfronteres med det, sier Rasmus Hansson fra MDG.

Hansson viser til Eide Fjordbruks resultater med to prosent dødelighet, sett opp mot en dødelighet på 16-20 prosent for havbruksnæringen som helhet.

Lakselus og trafikklyssystemet er hete tema, på dagens politiske debatt om Havbruksutvalgets rapport, i regi av Norske Lakseelver og Norges Jeger- og Fiskeforbund.

Flere indikatorer?
Nøstbakken-utvalget mener at flere aspekter fra dagens system bør videreføres, som indikatoren på miljøpåvirkning i et område (antall lus på villaks). Hva gjelder trafikklyssystemet, ønsker de å fjerne ordningen med nedtrekk og unntaksvekst.

Les også: – Vi foreslår egentlig litt mer pisk og litt mer gulrot

De nøler imidlertid med å legge inn flere indikatorer i systemet. En av grunnene til det, er at det rett og slett blir for komplisert å følge opp.

– Vi vil ikke legge inn flere parametere, for å holde det enkelt å styre etter, svarer Nøstbakken, på spørsmål fra Ruben Oddekalv fra Norges Miljøvernforbund.

Høyres talsmann for havbruk og fiskeri, Olve Grotle (H), er også nølende til å legge inn flere indikatorer. Under «ja/nei» runden snur han hyppig på svararket sitt. De fleste medpolitikerne på scenen ender derimot på «ja».

– Utvalget selv mener det er for tidlig å gå videre med flere indikatorer. Og hva slags indikatorer? Jeg tror at flere av dem som svarte ja her i dag, ville hatt problemer med å svare på det, sier han til iLaks etter debatten.

Grotle mener at politikerne nå trenger tid til å gå gjennom og behandle forslagene i rapporten.

– Næringen sine synspunkter må også bli hørt, og det skjer ikke før senere.

Fra Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver sitt synspunkt, har trafikklyssystemet verken lyktes med å gjøre rammene forutsigbare for oppdrettere, eller med å beskytte villaksen. Flere av deltakerne på dagens seminar etterlyser mer fokus på fiskevelferd – blant dem Rasmus Hansson.

Nøstbakken mener på sin side at rapporten fremmer fiskevelferd gjennom foreslåtte tiltak for å bekjempe lakselus. Er lusen borte, vil en stor del av fisken ha det bedre.

Nedtrekksordningen har heller ikke fungert for å holde lusa i sjakk, sier hun fra panelet.

– Vi må ta problemet, og ikke symptomet. Og problemet er lus, så da må vi sette inn tiltak som er rettet mot lus.

Lykke med lukka?
Før panelsamtalen fortalte Sondre Eide om Eide Fjordbruk sin satsing og suksess med lukkede anlegg. Han høster lovord fra flere av paneldeltakerne.

– Jeg vil minne om at Eide Fjordbruk har hatt en dødelighet på bare to prosent. Oppdrettere som sier at «det går ikke fordi det går ikke» må konfronteres med det, sier Hansson.

Les også: – Ikke legg til rette for propellfly om det kommer jumbojetter

Også Grotle uttrykker at lukket kan være en løsning:

– Det er helt sikkert at lukkede anlegg kan ha med seg mye positivt, men også der er det utfordringer. Jeg mener det er viktig at vi på Stortinget ikke sitter og velger ut nøyaktig hvilke løsninger oppdretterne kan bruke, sier han til iLaks.

Han fortrekker teknologinøytralitet, som bygger på at regelverketet ikke skal gi fordeler ved bruk av bestemte teknologier.

– Det går ut på at myndighetene setter krav, vilkår og standarder – men så får næringen selv arbeide frem metoder som gjør at man kan oppfylle disse målene. Jeg tror at sterke leverandører og næringen selv er best til å finne ut av hvilke metoder det er, sier Grotle.

Johan Lavik fra Rødt er på sin side klokkeklar på hva han, og partiet, mener om lukkede anlegg:

– Vi er tydelige på at det må skje i lukkede merder. Ellers er det bare å pakke sammen, sier han fra panelet.