Overtredelsesgebyr etter Akvakulturloven – i strid med menneskerettighetene etter ny Høyesterettsdom?

Akvakulturloven § 30 innehar hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser av enkelte sanksjonsbelagte bestemmelser. I reaksjonsforskriften (FOR-2013-12-20-1675) § 7 fremgår det hvilke overtredelser som kan medføre slikt overtredelsesgebyr.

30 krever ikke noe subjektiv skyld hos enkeltpersoner i det selskap som ilegges gebyret. Tvert imot hjemler bestemmelsen ileggelse av overtredelsesgebyr på objektivt grunnlag. Dette fremgår uttrykkelig av bestemmelsens første ledd, andre setning: «Dette [ileggelse av gebyr] gjelder selv om ansvaret for overtredelsen ikke kan rettes mot noen enkeltperson«.

I en fersk Høyesterettsdom (HR-2021-797-A) kom Høyesterett til at det ikke kan ilegges foretaksstraff etter straffeloven § 27 på objektivt grunnlag. Den nevnte bestemmelsen i straffeloven har en ganske tilsvarende presisering av at det ikke kreves subjektiv skyld («Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20″.) Høyesteretts konklusjon skyldes forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7, samt en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) storkammerdom den 28. juni 2018 om objektivt ansvar er forenlig med straffebegrepet i EMK. Høyesterett kom til at:

«Storkammerets uttalelser innebærer, slik jeg forstår dem, at det er et vilkår for straff at gjerningspersonen har utvist subjektiv skyld. Straff kan altså ikke idømmes på rent objektivt grunnlag.»

Det er sikker rett at overtredelsesgebyr er å anse som «straff» etter EMK, dette følger blant annet av Høyesteretts dom i «Selsøyvik-saken» (RT-2014-620). Dette innebærer at lovhjemmelen for overtredelsesgebyr etter akvakulturloven er i strid med EMK, og det vil ikke være tillatt å ilegge slike gebyr på objektivt grunnlag. Sannsynligvis eksisterer det også en del ilagte gebyr på feilaktig grunnlag, som det kan være grunn til å vurdere på nytt.

Når lovhjemmelen er i strid med EMK bør regelen endres. Fiskeridirektoratet bør også unnlate å ilegge gebyr i pågående saker før det har skjedd en revidering av bestemmelsen, hvor vilkårene for ileggelse av overtredelsesgebyr er nøye vurdert opp mot de krav som våre internasjonale forpliktelser krever. Bestemmelsen legger i dag ikke opp til en vurdering av skyld/uaktsomhet som vilkår for slik sanksjonering, og Fiskeridirektoratet bør da heller ikke igangsette slike vurderinger for å tilpasse seg den nye Høyesterettsdommen.