Hindres av EU-regelverk.
I begynnelsen av juni skrev iLaks og en rekke andre medier at Salmon Group hadde inngått en eksklusiv avtale med gründerbedriften Metapod, hvor oppdrettere for første gang skal fôre laksen med proteiner fra gresshopper.
– Når vi nå går i gang med oppdrett av gresshopper er det først og fremst for å imøtekomme et stort og økende behov for nye proteinkilder og mer og næringsrik mat til verdens befolkning. Storskala oppdrett av gresshopper er nytt, og vi har bygget teknologien vår fra bunnen. Slik har vi kontroll på alle ledd og faktorer i produksjonen, og kan dermed sikre en trygg og næringsrik matkilde, uttalte gründer og daglig leder i Metapod, Fredrick Darien i en pressemelding fra duoen.
– Det er ingen aktører i norsk oppdrett av laks og ørret som har tatt inn insektmel fra gresshopper som bestanddel i fôret. Det er veldig spennende at en innovativ og fremoverlent gruppering som Salmon Group, som utgjør så stor andel av produksjonsvolumet i Norge, satser på dette. For oss betyr det at vi kan starte storskala produksjon fra dag én og videreutvikle konseptet, sa Darien også.
Gresshopper ikke tillatt
I 2017 gjennomførte EU en regelverksendring, som åpnet opp for insekter som fôr, insekt i fôr og oppdrett av insekter, som også gjelder Norge.
«Det er bare visse arter insekter som er tillatt å oppdrette til bruk som fôr. Det er konkludert med at disse artene ikke har negativ effekt på plantehelse, dyrehelse eller folkehelse», skrev Mattilsynet og listet opp følgende arter:
- Svart soldatflue: Hermetia illucens
- Melbiller: Tenebrio molitor og Alphitobius diaperinus
- Sirisser: Acheta domesticus, Gryllodes sigillatus og Gryllus Assimilis
- Husflue: Musca Domestica
Kort sagt betyr det at sirisser er tillatt å oppdrette til bruk som fôr, mens gresshopper ikke er det.
– Det som er viktig er at noen arter er godkjent
iLaks har vært i kontakt med Lise Rokkones, sjef for seksjon sjømat i Mattilsynet. På spørsmål om det er ok med gresshopper i fôr til oppdrettsfisk, svarer Rokkones i en e-post:
«I klassifiseringen i biologien er det en orden som heter rettvinger og under denne er det to underordener, den ene inkluderer sirisser , den andre gresshopper. Men denne klassifiseringen kan variere, og det spørs hva man mener med «gresshopper».
Det er tre arter sirisser som er godkjente til bruk i fiskefôr: Acheta domesticus, Gryllodes sigillatus og Gryllus Assimilis.
Det er ikke så viktig om gresshopper kan brukes i fiskefôr, det som er viktig er at det er noen arter som er godkjent og det er bare disse som kan brukes enn så lenge (til flere blir godkjent).»
– Vi er klar over at dette kan ta litt tid
iLaks’ engelskspråklige søsteravis SalmonBusiness var i kontakt med Metapod 18. juni, og spurte selskapet om følgende: – Har dere lov eller ikke lov i henhold til gjeldende lovgivning å produsere gresshopper til laksefôr?
Biolog i Metapod, Åsta Dale, svarte følgende:
– Insekter er veldig nylig (2017) godkjent som fiskefôr av EU, og nye insektarter vil fortsette å bli lagt til dagens (nå) knappe liste over godkjente organismer. Vi er imidlertid klar over at dette kan ta litt tid, og vil derfor jobbe med tre forskjellige arter; to sirisser som foreløpig er godkjent og en gresshoppe som forventes å bli godkjent snart.
– Forskning viser stort potensiale for oppskalering av alle tre artene, og vi vil være klare til å introdusere den nye arten i porteføljen vår når godkjenning er avklart fra myndighetene, sa Dale.
9 til 15 måneder
iLaks har spurt Christophe Derrien fra Ipiff, en ideell organisasjon i EU som fremmer bruken av insekter for human konsum og produkter som er avledet av insekter som matkilde til dyrefôr, hvor lang tid det tar å legge til en ny art i EU-lovgivningen.
– Det kommer an på arten du refererer til, sier Derrien.
Han viser til et dokument fra EUs mattilsyn: Insects as food and feed: what are the risks. Forskningen undersøkte en rekke arter, inkludert sirisser.
– Hvis det var en viss interesse fra operatører på bakken, hvis de ernæringsmessige fordelene forbundet med disse artene kunne demonstreres, kunne EU-kommisjonen godt vurdere å legge disse artene til på den listen, forklarer Derrien.
Men bruken av nye arter, som for eksempel gresshopper, må gjennom en spesifikk sikkerhetsvurdering. En prosess som kan ta mellom 9 og 15 måneder, ifølge Derrien.
En talsperson for EU-kommisjonen sier til iLaks at lovgivningen kan bli endret for å legge til andre arter enn de sju som er tillatt nå, hvis det kommer en søknad fra en interessent, som må bevise sikkerheten til den nye arten.
– Hvis søknaden er godt underbyggeet, tar lovgivningsprosessen omtrent ett år, sier talspersonen.
– Vi vil fokusere på gresshopper
I forrige uke spurte iLaks Fredrick Darien om når selskapet vil kunne levere det første fôrråstoffet av gresshopper, og hvilke volumer det er snakk om.
– Første fôrråstoff vil leveres etter sommeren. Vi starter på et lavt volum for så å skalere opp gradvis og kunnskapsbasert. I første omgang sikter vi oss inn mot å produsere 10.000 tonn, men håper å kunne øke til 50–60.000 på sikt. Fabrikken er under konstruksjon, og første leveranse til Salmon Group skjer over sommeren, svarte han.
SalmonBusiness har i etterkant spurt Metapod om selskapet har startet, eventuelt også når, noen spesifikk sikkerhetsevaluering for å få gresshoppe godkjent som fiskefôr av EU.
Det svarer ikke Åsta Dale direkte på. Istedenfor skriver hun:
– Forskningen vår har fokusert på de mest næringsrike og fordøyelige insektene for laks og ørret, og både gresshopper og sirisser er mer proteinrike enn sammenlignbare organismer. Basert på forskningen vil vi fokusere på gresshopper fordi vi tror det er her Metapods fremtid ligger.
– Vi er klar over at godkjenning kan ta tid, så vår første levering blir insektmel fra sirisser. Salmon Group er fullstendig klar over og har akseptert insektmel fra sirisser. Ettersom sirisser og gresshopper deler ernæringsmessige egenskaper, er insektmel fra sirisser en god referanse for gresshoppemel.
