De vil bruke gresshopper til laksefôr, men gresshoppene trenger også fôr

Nyheter
854

Ambisøse produksjonsplaner for oppstartselskap.

Ved inngangen til juni ble det kjent at Salmon Group har inngått leveranseavtale med oppstartselskapet Metapod om kjøp av fôrråstoff av gresshopper. Selskapet har per idag ingen produksjon av gresshopper, og denne insektsarten har så langt ikke vært brukt som ingrediens i laksens diett.

Metopod fører nå opp en fabrikk som skal stå for produksjonen av gresshopper. I likhet med laksen trenger også gresshoppene fôr. Men rester fra brød- og bryggeriproduksjon, som nevnt av selskapet i en tidligere pressemelding, er ikke all verden. Særlig ikke hvis en skal produsere volum som monner.

– En betydelig del av vårt utviklingsarbeid har bestått i å komme frem til den ideelle dietten for våre organismer, med hensyn til vekst, næringsprofil og trivsel. Insektene vår får en sammensatt diett av ulike planteråstoff tilpasset deres behov. Vi har mange flere valgmuligheter innen kilder til svinn, og rester fra brød- og bryggeriproduksjon er langt fra de eneste kildene vi vil bruke. Vi holder oversikt over matsvinnet som produseres i vår region og beregner at dette skal være tilstrekkelig i de kommende årene, forklarer Fredrick Darien, administrerende direktør i Metapod, til iLaks.

Konvertere
– I Norge produseres rundt 390.000 tonn matsvinn årlig. Mye av dette blir det gjort nytte av, men langt fra alt. I Ålesund, hvor vi holder til, for eksempel, brennes alt av matsvinn. Derfor ser vi ingen grunn til å ikke benytte oss av denne uutnyttede ressursen her hvor vi holder til, så lenge det er tilgjengelig. Imidlertid, så er ikke vår bærekraftige produksjon avhengig av tilgang på matsvinn.

Fredrick Darien. FOTO: Metapod

– Gresshopper og sirisser er svært effektive til å konvertere mange ulike typer planteføde, som ellers er av lav kvalitet for mennesker og andre dyr, til proteiner av høy kvalitet. Derfor krever insekter langt mindre fôr enn konvensjonelle produksjonsdyr, noe som gjør de til en svært bærekraftig proteinkilde, fortsetter han.

– Hvordan skal dere hente inn dette matsvinnet? Og hvor mye er reelt sett kommersielt tilgjengelig for en aktør som dere? Fôrråstoffet må jo være relativt ferskt, ikke i forråtnelse, og EU-godkjent.

– Vi har avtale med Retura og har dessuten tilbud om avtale fra andre relevante aktører, som Bama, Asko og Reitangruppen. Matsvinnet vi innhenter er relativt ferskt og regnes som spiselig (derav svinn og ikke avfall). Alle planteråvarer (av svinn) er EU-godkjent som fôr. Dette gjelder derimot ikke matavfall, som vi ikke kommer til å benytte.

– Når vil dere kunne levere det første fôrråstoffet av gresshopper, og hvilke volumer snakker vi om? 

– Første fôrråstoff vil leveres etter sommeren. Vi starter på et lavt volum for så å skalere opp gradvis og kunnskapsbasert. I første omgang sikter vi oss inn mot å produsere 10.000 tonn, men håper å kunne øke til 50–60.000 på sikt. Fabrikken er under konstruksjon, og første leveranse til Salmon Group skjer over sommeren.

– Hvordan skal dette finansieres?

– Vi får støtte fra Innovasjon Norge og har kapitalsterke investorer med på laget, sier 29 år gamle Darien som står som eneeier av Metapod.

Kitin
I en kronikk på iLaks, skrevet av Sunny Z. Akhter, fremgår det blant annet at «det høye kitinnivået hos gresshopper gjør dem ikke til en god kandidat av alternative proteiningredienser. Kostnadene blir for høye.»

Konfrontert med dette, vil Darien ikke svare direkte på kronikkens innhold.

– Utvikling av nye og alternative proteinkilder er avgjørende for næringens vekst, og for å kunne drive produksjon av laks på en klimavennlig og økologisk forsvarlig måte. Det er derfor flott at søkelyset rettes mot alternative proteinkilder, og at det skaper engasjement i næringen for omstilling. Verden har et stort og økende behov for næringsholdig mat som er produsert på en fornuftig måte, og da er det flott og nødvendig at mange kloke hoder jobber for bærekraftig utvikling, sier han.