Fiskere møter andre krav for dødfisk enn oppdrettere. Mattilsynet forklarer hvorfor.

Blir havbruksnæringen og fiskeriet forskjellsbehandlet?

Det lurer flere av iLaks’ lesere på, etter saken om Mattilsynets uanmeldte kontroller med slaktebåter og slakterier i PO4 (Nordhordland til Stad). Her fant Mattilsynet en rekke brudd på regelverket – blant annet selvdød laks på vei til slakt, og laks som ble plukket opp fra gulvet og pakket klar til å bli noens middag.

Forholdene som ble avdekket under tilsynet bryter med reglene for mattrygghet og fiskevelferd, opplyste Mattilsynet.

Flere har imidlertid inntrykk av at fiskere møter mildere krav når det gjelder dødfisk og fisk som havner på gulv eller dekk. Mattilsynet forklarer at et ulikt risikobilde gir noe ulike krav, selv om hovedregelen er at selvdød fisk og «gulvfisk» ikke skal bli menneskemat.

Under vår kontroll hele livet
Reglene som gjelder for dødfisk er i all hovedsak de samme for alle som håndterer fisk, opplyser Geir Arne Ystmark, avdelingsleder for avdeling land, transport og slakteri i Mattilsynet.

– Det er likevel noen viktige forskjeller mellom villfanget fisk og oppdrettsfisk. Oppdrettsfisk er et matproduserende dyr som holdes under menneskelig kontroll gjennom hele livssyklusen. Populasjonen er stor og holdes på et begrenset område. Det er et krav til at slik fisk skal slaktes før konsum. Fisk som dør før slakting kan ha dødd som følge av sykdom, parasitter, miljøforhold eller andre forhold som kan ha betydning for mattrygghet og dyrehelse. Slik fisk skal derfor ikke benyttes til humant konsum, forklarer Ystmark.

For villfanget fisk er situasjonen en annen.

Lavere risiko for dødfisk før fangst
– Det ligger i fangstmetodens natur at fisk kan dø som en direkte følge av fangstmetoden før den tas om bord. Regelverket åpner derfor for at villfanget fisk som dør som følge av fangstprosessen, kan omsettes til humant konsum, forutsatt at den ellers oppfyller kravene til kvalitet og mattrygghet, sier Ystmark.

Om det er grunn til å tro at fisken var død før den ble fanget, skal den likevel sorteres ut og ikke omsettes til menneskemat. Ifølge Ystmark skal fiskefartøyene ha rutiner for å sikre dette.

– Risikoen for at villfisk som har vært død før fangst føres inn i matkjeden, er normalt svært lav sammenlignet med risikoen for at dødfisk i en oppdrettsmerd ender opp i slakteprosessen. Dette følger av de grunnleggende forskjellene mellom fangst av viltlevende fisk og produksjon av fisk i oppdrettsanlegg, forteller Ystmark.

Les også: Fant selvdød laks på vei til slakt og mangelfull avlivning under uanmeldt tilsyn: – To alvorlige forhold

Får heller ikke hente fra gulvet
Femsekundersregelen gjelder ikke for lakseslakterier: Etter tilsynene i PO4, der Mattilsynet sjekket to slakterier og tre slaktebåter, fikk det ene slakteriet beskjed om å slutte å pakke laks som hadde vært på gulvet til humant konsum.

Ystmark bekrefter at fiskere også må plukke opp etter seg.

– Fisk som havner på gulvet i en virksomhet som håndterer fisk og fiskevarer, skal ikke føres tilbake i matkjeden. Dette gjelder for fiskebåter, slaktebåter og virksomheter på land. Det gjelder for både fisk, kjøtt og andre næringsmidler som er i kontakt med gulvet. Fisk som har vært i kontakt med gulvflater kan brukes som råstoff til produksjon av fiskeolje og fiskemel til humant konsum, eller som råstoff til annen produksjon utenfor matkjeden som til eksempel dyrefôr, sier han.

Pelagisk fisk kan fryses uten å bløgges
– Pelagisk fisk rundfryses ofte ombord på båtene. Hvordan gjøres kontroller eller tilsyn på selvdød fisk på fiskebåtene?

– Pelagisk fisk er unntatt kravet om bløgging og sløying. Det vil si at fisken kan fryses inn uten at den er bløgget eller sløyd. På lik linje med alle andre skal også disse båtene ha rutiner for å sortere ut fisk som kan ha dødd før den ble fanget.

Ulikt risikobilde – ulike regler
Oppsummert er reglene for selvdød fisk i utgangspunktet det samme for de to sjømatgrenene, men med enkelte forskjeller.

– Hvordan virksomhetene innretter sine rutiner og kontrolltiltak må bygge på en vurdering av den risikoen som er relevant for den enkelte virksomheten, sier Ystmark.

– Som beskrevet er risikobildet forskjellig for villfanget fisk og oppdrettsfisk. Tiltakene som etableres bør derfor være tilpasset den iboende risikoen i den aktuelle driften. Der risikoen for dødfisk eller gulvfisk er høyere, må virksomheten ha tilsvarende sterkere tiltak og kontrollrutiner for å hindre at fisk som ikke er egnet til humant konsum bringes inn i matkjeden.