8. februar starter rettssaken mellom lakseoppdrettere på Vestlandet og staten i Sogn og Fjordane tingrett. Nå har partene levert sine sluttinnlegg.
Det var i fjor sommer at 25 lakseoppdrettere (se fullstendig liste nederst i saken) varslet gigantsøksmål mot staten. Bakteppet for saken er at oppdretterne mener at verken det juridiske- eller det kunnskapsmessige grunnlaget er godt nok i det nye trafikklyssystemet. Nærings- og fiskeridepartementet vedtok at Produksjonsområde 4 (PO4) fikk rødt lys, som innebærer at alle havbruksselskap mellom Nordhordland og Stad må redusere sin matproduksjon med seks prosent.
Les også: Mønstrer stjernelag av advokater mot staten
9-12.000 tonn
8. februar starter rettssaken mellom partene. Prosessfullmektig for lakseoppdretterne er Trond Hatland fra advokatfirmaet Thommessen. I sitt sluttinnlegg, som iLaks har fått tilgang på, er det lagt ned påstand om at statens vedtak om nedjustering av tillatelseskapasitet, ikke er bindende for oppdretterne. Videre er det lagt ned påstand om at staten er erstatningspliktig i saken.
I sluttinnlegget skriver Hatland innledningsvis, at nedreguleringen innebærer et beregnet bortfall av 9-12.000 tonn produsert biomasse per år så lenge forskriften er i kraft.
«Tapet er alvorlig for oppdretterne og har ringvirkninger for leverandørindustrien og lokalsamfunnene i PO4, herunder inngang av skattemidler til hjemkommunene», heter det.
– Udokumentert
Oppdretterne mener staten ikke hadde hjemmel til å vedta seks prosent nedregulering av MTB, og de viser til at staten må godgjøre at mer enn 30 prosent av villakspopulasjonen i produksjonsområdet dør som følge av luseinfeksjon forårsaket av lus fra oppdrett.
«Oppdretterne fastholder at slik lakselusindusert dødelighet er udokumentert. Det er ikke påvist konkret hvilket smittepress den utvandrende postsmolten har vært utsatt for, det er ikke påvist påslag av lus og det er ikke påvist 30 % dødelighet blant villaksen som skyldes lus fra oppdrett. De teoretiske modellene som er benyttet er innbyrdes motstridende og prediksjonene fra modellene samsvarer heller ikke med observasjonsdata. Grunnlaget for inngrep var ikke til stede», skriver Hatland i sluttinnlegget.
Oppdretterne mener videre at det også er usannsynlig at lakselus produsert innen oppdrett i PO4 medfører mer enn 30 prosent dødelighet blant villaksen i området.
«Lusesituasjonen i PO4 har vært god de siste årene og villaksbestandene øker», påpekes det.
Grunnlovsbrudd
Ifølge oppdretterne er vedtaket også beheftet med saksbehandlingsfeil. De mener at hensynet til den privates rettssikkerhet taler klart for at det i realiteten regnes som 25 separate enkeltvedtak.
«For hvert av vedtakene foreligger det brudd på grunnleggende saksbehandlingsregler om bl.a. innsyn og kontradiksjon i forvaltningsloven kap. IV-VI. Dette er feil som uten videre må antas å ha fått betydning for vedtakets innhold, jf. fvl. § 41. Alle vedtakene er derfor ugyldige», skriver Hatland.
Videre mener oppdretterne at vedtaket innebærer ulovlig tilbakevirkning i strid med Grunnloven § 97, og at det er et brudd på på oppdretternes rettigheter etter EMK P1-1 og Grunnloven § 105.
«Inngrepet er svært byrdefullt for oppdretterne, som i liten grad har hatt mulighet til å planlegge driften for å unngå tap. Fordi vedtaket formelt ble gjennomført i forskrifts form, har Oppdretterne også blitt frarøvet en rekke prosessuelle rettigheter, og Oppdretterne er ikke blitt tilbud noen form for erstatning», argumenteres det.
Oppdretterne skriver videre at vedtaket er ugyldig, som følge av myndighetsmisbruk og skjønnsutøvelse.
«At Oppdretterne i PO4 ikke fikk kjennskap til grunnlaget for fargeleggingen før Justeringsforskriften ble vedtatt, at de ikke fikk mulighet for å gjøre tilpasninger, at Vedtaket rammer Oppdrettere i «grønne» og «gule» områder i PO4 og at forskriften ikke gir en klar tidsmessig begrensning for nedjusteringsvedtaket, taler i seg selv for at Vedtaket er vilkårlig og grovt urimelig», heter det i sluttinnlegget.
Oppdretterne fastholder også at grunnvilkårene for erstatning er oppfylt.
«Oppdretterne har klart nok lidt et økonomisk tap som følge av vedtaket, hvilket synes erkjent av Staten, og det er utvilsomt årsakssammenheng mellom de erstatningsbetingende forhold og tapet», står det til slutt.
Ifølge sluttinnlegget vil Håkon Tombre (Tombre Fiskeanlegg), Inge Kandal (Nordfjordlaks), Elin Tveit Sveen (Marø Havbruk og Erlend Vassbotten (Steinvik Fiskefarm) avgi partsforklaringer. På vitnelisten står blant andre professor Ragnar Tveterås fra Universitetet i Stavanger og Even Søfteland.
Påstand om frifinnelse
Regjeringsadvokat Hilde Lund fører saken på vegne av staten.
«Statens syn er at saksøkerne ikke kan høres med kravet om at forskriften er ugyldig. Staten gjør gjeldende at vedtaket om å nedjustere produksjonsområdet er en forskrift, og ikke formueriktige enkeltvedtak, slik saksøkerne hevder. Videre har forskriften tilstrekkelig hjemmel i lov, og den bygger på et korrekt faktum. Det er ikke begått saksbehandlingsfeil som kan lede til ugyldighet, og forskriften er heller ikke vilkårlig eller grovt urimelig. Endelig foreligger intet brudd med Grunnloven §§ 97 eller 105 eller EMK P1-1″, skriver Lund overordnet om statens syn på saken.
«Dermed kan saksøkerne heller ikke høres med erstatningskravet, og av den grunn vil det legges ned påstand om at staten frifinnes og tilkjennes sakskostnader», skriver hun videre.
Regjeringsadvokaten trekker deretter fram hun mener er et sentralt trekk i saken:
«En rekke av spørsmålene i saken er drøftet og vurdert av departementet i proposisjonen som ledet til vedtakelsen av akvakulturloven § 9 tredje ledd, og som Stortinget sluttet seg til gjennom lovvedtaket. Staten mener dette må tillegges avgjørende betydning», skriver regjeringsadvokaten.
Fant ikke alternative tiltak
Ifølge regjeringsadvokaten tok departementet i betraktning samfunnsøkonomiske hensyn, og vurderte om andre, mindre inngripende tiltak kunne iverksettes i stedet for en nedjustering.
«Konklusjonen var at det ikke fantes slike alternative tiltak, og at en nedjustering av PO4 etter departementets syn derfor var nødvendig ut fra hensynet til miljøet», skriver regjeringsadvokaten, og legger til at vurderingen var basert på den oppnevnte styringsgruppens råd, som igjen var basert på den oppnevnte ekspertgruppens rapporter for 2018 og 2019.
Staten mener videre at oppdretterne ikke har sannsynliggjort at ekspertgruppen har oversett eller feiltolket tilgjengelig kunnskap, data eller resultater fra forsknings-, overvåknings- og utviklingsprosjekter, og heller ikke at ekspertgruppen har vurdert usikkerheten feil.
«Saksøkerne har heller ikke sannsynliggjort at styringsgruppen har feiltolket ekspertrapportene, eller at styringsgruppen på annen måte har bidratt til å villede departementet.
Dermed er det ikke grunnlag for saksøkernes anførsel om at forskriften må kjennes ugyldig som følge av et sviktende faktagrunnlag», skriver regjeringsadvokaten.
– Selskapene vet hvilke parametere de vurderes etter
Staten mener også at oppdretterne ble gitt anledning til å uttale seg og komme med innspill – ikke bare i høringen til kapasitetsjusteringsforskriften, men på en rekke stadier i forbindelse med innføringen av trafikklyssystemet.
«Det eneste saksøkerne ikke fikk forhåndsvarsel om, var dermed hvilken farge de ulike produksjonsområdene ville få. Dette var heller ikke avgjort da forskriften ble sendt på høring», understrekes det.
Staten mener samlet sett at endringene i produksjonskapasiteten er forutsigbare for oppdrettsnæringen.
«Selskapene vet hvilke parametere de vurderes etter, og de har mulighet til å følge med på hvordan tilstanden er i området sitt, jf. Meld. St. 16 (2014-2015) side 61-62″, skriver regjeringsadvokaten.
Staten mener også det er vanskelig å se hvilken innvirkning det kunne hatt om oppdretterne hadde fått uttale seg om at PO4 var foreslått nedjustert med seks prosent.
«Saksøkernes eget syn på hvilken farge de bør få, er ikke relevant etter den gjeldende miljøindikatoren. Denne bygger på grenseverdier fastsatt på vitenskapelig grunnlag», skriver regjeringsadvokaten.
– Bred demokratisk forankring
Ifølge staten er ikke forskriften «vilkårlig eller grovt urimelig».
«Kapasitetsjusteringsforskriften bygger på grundige vurderinger av departementet. Disse vurderingene bygger igjen på råd fra styringsgruppen og rapporter fra ekspertgruppen, som tar i betraktning all tilgjengelig kunnskap om lakselusens påvirkning på villaksen.
Fargeleggingen av PO4 er videre en del av gjennomføringen av trafikklyssystemet, som er blitt utredet i flere etapper og over mange år, og hvor oppdrettsnæringen på en rekke stadier har fått anledning til å uttale seg. Denne muligheten har de benyttet seg av. Dette innebærer at systemet har bred demokratisk forankring, og at nedjusteringer basert på anvendelsen av miljøindikatoren og grenseverdiene, er forutsigbare for næringen», skriver regjeringsadvokaten.
– Ikke grunnlag for erstatningskrav
Regjeringsadvokaten viser også til at forholdet til Grunnloven § 97 og EMK P1-1 er vurdert av lovgiver i Prop. 95 L (2018-2019).
«Konklusjonen er at disse reglene ikke er til hinder for nedjusteringer med hjemmel i akvakulturloven § 9 tredje ledd. Dette bygger på en korrekt forståelse og anvendelse av bestemmelsene», heter det i sluttinnlegget.
Staten mener ikke oppdrettsselskapene ikke kan ha berettigede forventninger om å få videreført kapasiteten uendret også om miljøet belastes for hardt.
«Ordningen er dessuten begrenset både i tid og omfang. Vurdert opp mot behovet for å ivareta fellesskapets miljøinteresser, kan den enkelte oppdretters ønske om å videreføre produksjonen uendret, ikke tillegges nevneverdig vekt», skriver regjeringsadvokaten.
Om erstatningskravet skriver Lund:
«Statens syn er at departementets rettsanvendelse, faktumvurdering og saksbehandling, om den ikke var riktig, i det minste må sies å ha vært forsvarlig. Følgelig er det ikke under noen omstendighet grunnlag for et erstatningskrav mot staten i denne saken», heter det til slutt.
Fagdirektør (jurist) Christopher Grøvdal Rønbeck og seniorrådgiver Marie Bjørland, begge ansatt i havbruksavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, vil opptre som statens representanter i saken og følge hovedforhandlingen i sin helhet. Rønbeck vil også avgi forklaring, opplyses det om.
I tillegg til en rekke sakkyndige vinter, står også de tidligere fiskeriministrene Harald Tom Nesvik og Geir Inge Sivertsen på vitnelisten.
Det er satt av totalt ti rettsdager til saken.
Disse har saksøkt staten:
- Austevoll Melaks
- Blom Fiskeoppdrett
- E. Karstensen Fiskeoppdrett
- Eide Fjordbruk
- Engesund Fiskeoppdrett
- Erko Seafood
- Firda Sjøfarmer
- Fjord Drift
- Flokenes Fiskefarm
- Kobbevik og Furuholmen Oppdrett
- Landøy Fiskeoppdrett
- Langøy Laks
- Lerøy Vest
- Lingalaks
- Marø Havbruk
- Mowi
- Nordfjord Laks
- Osland Havbruk
- Sandnes Fiskeoppdrett
- Sjøtroll Havbruk
- Steinvik Fiskefarm
- Sulefisk
- Svanøy Havbruk
- Tombre Fiskeanlegg
- Troland Lakseoppdrett
