Vestlandsoppdrettere varsler gigantsøksmål mot staten

Nyheter
2100

Havbruksbedriftene mellom Nordhordland og Stad har i dag sendt varsel om
søksmål til Nærings- og fiskeridepartementet.

Verken det juridiske- eller det kunnskapsmessige grunnlaget er godt nok i det nye Trafikklyssystemet. Et forhastet og feil vedtak vil få store negative konsekvenser for lokalsamfunn og lokalt næringsliv, mener de.

I februar i år vedtok Nærings- og fiskeridepartementet at Produksjonsområde 4 (PO4) har fått rødt lys i det nye Trafikklyssystemet. Det innebærer at innen 5. august i år, må alle havbruksselskap mellom Nordhordland og Stad redusere sin matproduksjon med seks prosent.

Store hull
– Vi er slett ikke motstandere av det nye Trafikklyssystemet. Det er i utgangspunktet et godt system for å regulere vekst og reduksjon i vår næring. Imidlertid mener vi at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og forskning har de siste årene avdekket store hull i det datamaterialet som ligger til grunn for vedtaket. Når en innfører nye reguleringer, som får store konsekvenser, må det være en forutsetning at kunnskapsgrunnlaget er riktig, og at det kan etterprøves. Ved bruk av riktig data, hadde vedtaket blitt annerledes, sier Even Søfteland, talsmann for havbruksbedriftene i PO4, i en pressemelding.

Samtlige selskap i PO4 stiller seg bak varselet om søksmål. Å redusere matproduksjonen av landets nest viktigste eksportvare med seks prosent i denne regionen, vil få store konsekvenser for kommunenes skatteinntekter, lokalsamfunn og underleverandører. Dette kommer på toppen av de svært negative økonomiske konsekvensene av korona-epidemien.

– Det er gjennom mange år gjort en viktig jobb for å løse utfordringen med lakselus. Vi har iverksatt koordinerte fellestiltak mellom alle havbrukslokalitetene, som vi ser har god effekt. Da er det svært uheldig at vi likevel må redusere vår matproduksjon basert på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag, sier Søfteland.

Fakta

Produksjonsområde 4 går fra Nordhordland til Stad og består av 25 havbruksbedrifter med matproduksjon i sjø. I 2020 har en oppnådd ytterligere lave lusetall i havbruksanleggene. Bl.a. gjennom økt fokus på felles tiltak, basert på ny viten om vandringsmønsteret til vill laksesmolt. SalmonTracking 2020 er et forskningsprosjekt finansiert av produksjonsområdene 3 og 4, der forskningen er ledet og utført av uavhengige forskere. Kunnskapen fra prosjektet viser så langt at smolten vandrer ut på andre tidspunkt enn departementet har lagt til grunn.

Raskere
Ny forskning fra elvene i Stryn, Eid og Lærdal viser at smolten vandrer tidligere ut fra elvene enn antatt. Den vandrer også raskere ut fjorden og oppholder seg i begrenset tid i ytre strøk, før den setter til havs. Resultatene i denne forskningen støttes også av annen forskning, som nasjonalt har gjennomgått tidspunkt for utvandring.

Dette viser noen av hullene i det kunnskapsgrunnlaget som ligger i bunn for vurderingen av om et produksjonsområde er grønt, gult eller rødt. Og det synliggjør at Departementet opererer med vesentlige feilkilder i sitt beslutningsgrunnlag, mener grupperingen.

Havbruksaktørene har i stedet foreslått å redusere produksjonen med hele 12 prosent i perioden april-august.

– Vi foreslår å senke produksjonen i høysesong for smoltens utvandring, og at vi heller tar igjen dette tapet i perioden når smolten er ferdig vandret. Dette er et konstruktivt og godt forslag. Vi har fått beskjed av Departementet om at dette først vil bli behandlet til høsten. Vi var klar allerede denne sommeren, sier Søfteland.

Ingen betydning
At næringen nå må redusere sin matproduksjon fra 5. august 2020 har ingen betydning for utvandrende laksesmolt, og er hensiktsløst i et miljø-, samfunns- og næringsperspektiv.

– Det er et paradoks at når det norske næringslivet ligger med brukket rygg på grunn av pandemien, så skal man tvinges til å redusere matproduksjon og verdiskaping. Det er et like stort paradoks at selv om man kan dokumentere lavere lusetall enn tidligere, så skal man likevel stenge ned aktiviteten. Det vil heller ikke ha noen miljøeffekt, siden smolten for lengst er ferdig vandret, sier Søfteland.

Produksjonsområdene 3 og 4 har i lang tid investert betydelig for å styrke kunnskapsgrunnlaget i Trafikklyssystemet. Gjennom bruk av radiomerker, datachip, og kamera har en tilegnet seg helt ny viten som kommer villaks og sjøørret til gode. Det å faktisk vite størrelser på bestander av vill fisk, samt vite nøyaktig hvordan de vandrer er avgjørende, slik at vi i havbruksnæringen kan målrette våre tiltak. Havbruksaktørene i PO3 og 4 bruker nå cirka 30 millioner i året på å bygge denne nye kunnskapen, gjennom eksterne forskningsinstitusjoner.

Varselet om søksmål er sendt til Nærings- og fiskeridepartementet i dag. Innen to uker må Departementet svare. Dersom ikke Departementet kommer oppdretterne i PO 4 i møte, er oppdretterne beredt til å la domstolen etterprøve kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for beslutningene.