Om bransjens omdømme: – Ingen grunn til å skjemmes

Flere adresserte bransjens omdømme, og ikke minst «rikingstempelet», på Skjerjehamn, torsdag.

Krister Hoaas i Sjømat Norge kommer med ros på tampen av «Matproduksjon i et høykostland»-konferansen, arrangert av Havbrukspartner, Firda Seafood og advokatfirmaet Thommessen.

– Næringens største omdømmeproblem er at vi aksepterer premisset om at vi har et dårlig omdømme, i stedet for å snakke bransjen opp, sier han.

– Det er ingen grunn til å skjemmes over det vi gjør. Selv om vi selvfølgelig skal løse problemene.

Hoaas viser til at fire av de ni norske selskapene som nylig fikk PWC sitt «klimavinner»-stempel, er sjømatselskaper: Skretting, Lerøy, Mowi og SalMar.

Blant Norges 100 største selskaper, er de fire altså blant de få som kutter klimautslipp i tråd med Parisavtalen. Da Hoaas ble ansatt som ny regionsjef i Sjømat Norge, lovet han å jobbe for å løfte bransjens omdømme.

Stempelet om at laksetopper er rikinger som sutrer, er også en del av dette omdømmet.

Laksetårer?
– Spar oss for laksemilliardærenes tårer, skrev Rødt-leder Marie Sneve Martinussen nylig.

– Tallenes tale viser at de superrike fortsatt håver inn på å utnytte våre felles naturressurser, fortsatte hun.

Fagforbundets leder, Mette Nord, har også kritisert laksemilliardærene for sutring. Flere havbrukstopper har rømt til Sveits: Steinsvik-gründer Bjørn Mathias Apeland og Anders Måsøval dro allerede i fjor.

SalMar-arving Gustav Magnar Witzøe var i sommer timer unna å følge etter, mens Firda-gründer Ola Braanaas i 2021 dro til et nærmere skatteparadis: Bø i Vesterålen.

– De fleste skatteflyktninger skulle aller helst ha bodd her. Jeg er sikker på at Braanaas, selv om det er hyggelige folk i Bø, helst vil bo her. Og at de som nå er i Sveits helst ville bli i Norge. Så pass patrioter er vi, fastslår Høyres stortingsrepresentant Ove Trellevik fra talerstolen.

– Misunnelse
Utsagnet blir bekreftet av Braanaas selv:

– Det er synd at jeg ikke kan være her, sier han til iLaks. «Her» er Gulen kommune i Vestland, hvor han tidligere bodde og Firda Seafood holder til. Han jobber imidlertid herfra den første uken av hver måned.

– Folk ser at dere har råd til å eie en egen øy, og bo i luksusvillaer. Har du forståelse for at laksetoppene kan oppfattes som sutrete rikinger, og at det samtidig kan være vanskelig å forstå dere når dere sier at grunnrenteskatten rammer hardt?

– Det er ikke mitt inntrykk at folk i området her tenker slik. Mitt inntrykk er at de som ser hva vi skaper, innsatsen vi legger ned og arbeidet vi gir folk, forstår. Klart det er andre steder der misunnelsen rår, svarer Braanaas.

– Ikke snakk om yacht og Saint Tropez
– Det er ikke farlig at det finnes noen som har kapital. Se bare på alt vi har skapt her, sier han og lar blikket gli over Skjerjehamn.

Milliardæren kjøpte opp den gamle handelsstaden, totalrenoverte og var med på å grunnlegge musikkfestivalen «Utkant» her.

– Det er mange rike i byen. Der er de kjempepopulære. Får bygge her og der, masse i koronastøtte og feires stadig, sier han.

Også Kolbjørn Giskeødegård, finansdirektør i Columbi Salmon, kommenterer «sutrestempelet»:

– Det er feil fokus, og polariserende, sier han til iLaks.

Fra scenen kalte han grunnrenteskatten for et bransjesjokk:

– Vi er vant med lange linjer og mer forutsigbarhet. Dette føltes som om det var skytt fra hofta i panikk. Da blir vi som næring bekymret, og mindre risikovillige. Da kan folk begynne å legge verdier andre steder enn i Norge.

Han mener at oppdretterne tok samfunnsansvar også før grunnrenten:

– De bruker ikke overskuddet til å kjøpe yacht og dra til Saint Tropez, sier Giskeødegård.