EU har valgt Nofima til å lede et omfattende prosjekt for å utvikle nye produkter og metoder for miljøvennlig oppdrett av lavtrofiske marine arter, som alger og kråkeboller. De siste årene har Nofima sikret seg over 100 millioner fra EU.
Over 70 forskere og fagfolk fra 16 land møtes i Tromsø denne uken for å starte prosjektet kalt AquaVitae. De neste fire årene skal det forskes på nye arter, havbruksmetoder og produkter på kryss og tvers av Atlanterhavet.
Med seg i prosjektet har Nofima hele 36 forsknings- og bedriftspartnere fra fire kontinenter. I tillegg til andre europeiske land deltar aktører fra Brasil, Sør-Afrika, Namibia og Nord-Amerika.
– Det blir utrolig spennende å samle industri og forskning fra store deler av verden for å ta fatt på relevante samfunnsmessige utfordringer, sier Philip James, seniorforsker i Nofima og prosjektleder for AquaVitae.
100 millioner på fire år
Med et samlet budsjett på 80 millioner kroner er James ansvarlig for det nest største EU-prosjektet noensinne ledet av Nofima.
Nofimas andel i prosjektet er på 18 millioner. Dermed har matforskningsinstituttet, i løpet av de fire siste årene, hentet inn over 100 millioner kroner fra Horisont2020 – verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.
– De siste tallene fra EU viser at norske forskningsmiljøer henter hjem rekordmye penger fra Horisont2020. Det har en verdi som er langt større enn bare den finansielle støtten fordi store samfunnsutfordringer må løses gjennom banebrytende forskning og internasjonalt samarbeid, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
– Derfor er det ekstra gledelig at Nofima skal lede et nytt EU-prosjekt som skal bidra til å løse utfordringer knyttet til matsikkerhet, hav og miljø, sier Nybø.
Miljømessig effektivt
De siste årene har en rekke EU-rapporter satt søkelys på hvordan havet kan bidra til å tilfredsstille det globale behovet for mat. En av hovedkonklusjonene peker på å utvikle lav- og multitrofisk havbruk som en miljømessig effektiv kilde til mat og fôr.
Målet til AquaVitae-prosjektet er derfor å utvikle nye produksjonsmetoder for, samt produkter fra, lavtrofisk havbruk. Blant artene som skal testes finner man kråkeboller, sjøpølser, østers, blåskjell og makroalger.
– Det er utrolig mye potensial i disse verdikjedene, og vi ønsker å finne nye måter å forbedre dem på, sier James.
Ikke akevitt
Mange nordmenn vil nok forbinde AquaVitae med akevitt. Selv om prosjektet ikke handler om alkohol, tvert imot, så er det en mening bak navnevalget, ifølge James.
– Betegnelsen kommer opprinnelig fra Latin og betyr ‘livets vann’. AquaVitae er derfor et passende navn på et norskledet prosjekt som tar sikte på å utvikle nytt liv i vann og produkter som samfunnet vil dra stor nytte av, sier James.
