Uenighet om dødelighet i forskningsmiljøene.
I forrige uke ble Havforskningsinstituttets risikorapport offentliggjort. Riksmediene var fulle av beskrivelser av påstander om dødelighet på villakssmolt på over 80 prosent grunnet lakselus.
Det er milevis over beregninger av dødelighet gjort av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).
Les også: Tar lakselus livet av over 80 prosent av villakssmolten?
– Effekter av lakselus på villfisk er godt undersøkt sammenlignet med mange andre menneskelige påvirkninger på naturen, sier NINA-forsker Eva B. Thorstad som har deltatt i arbeidet med omfattende undersøkelser av effekter av lakselus, fra effekter på enkeltfisk i laboratorier og i naturen, til effekter på villfiskbestander.
Dette har dannet grunnlag for en rapport er basert på tidligere oppsummeringer av forskningsresultat og undersøkelser fra de senere årene, skriver NINA på egne hjemmesider.
– Nye undersøkelser har bekreftet og styrket tidligere konklusjoner om effekter av lakselus på villaks og sjøørret, sier Bengt Finstad, NINA, som er den andre forskeren som har skrevet rapporten.
Lakselusa beiter på vertsfiskens slim, skinn og vev og forårsaker sår, og kan medføre redusert vekst og økt dødelighet hos fisken. Åpne merder med oppdrettslaks bidrar til økt produksjon av lakselus i kystområdene. I oppdrettsintensive områder varierer lusenivået betydelig, men kan i en del områder og perioder medfører en betydelig økt dødelighet hos villfisk.
Laksebestander i oppdrettsintensive områder kan bli redusert med gjennomsnittlig 12-29 prosent færre gytefisk. Dette er vist i storskala undersøkelser i naturen der grupper av individmerket fisk har blitt beskyttet mot lakselus med kjemisk behandling og sammenlignet mot ubehandlet fisk.
– I Norge er beregnet årlig tap av villaks på grunn av lakselus cirka 50 000 laks per år for årene 2010-2014, det vil si et tap av ti prosent av villaksen grunnet lakselus. Lakselus er en av de to største bestandstruslene mot norske laksebestander, sier Thorstad.
Finstad poengterer at dødelighet hos sjøørret sannsynligvis er høyere enn hos laks, fordi sjøørreten oppholder seg nær kysten under hele sjøoppholdet, i samme typer områder som oppdrettsanleggene gjerne er lokalisert.
Arbeidet ble gjort på oppdrag fra Salmon and Trout Conservation Scotland.
