– Næringen har gått fra å være helt off når det kommer til digitalisering til at de har skjønt at det skjer noe der ute

Seniorrådgiver for sjømat i DNB, Dag Sletmo, mener næringen kan vokse gjennom å forbedre det tradisjonelle lakseoppdrettet.

iLaks er på besøk ved DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo. Her møter vi bankens sjømatsjef Anne Hvistendahl og seniorrådgiver Dag Sletmo. Mens Hvistendahl snakker mye om landbaserte matfiskprosjekt og grønne lån, sitter Sletmo rolig i båten.

Men når samtalen dreier seg over på hvordan digitalisering kan hjelpe oppdrettsnæringen til å vokse, er det tydelig at det er et av Sletmos hjertebarn.

– Når folk tenker på vekst, så tenker de på landbasert og offshore. Det er full kapasitetsutnyttelse langs kystlinjen i dag, men denne utnyttelsen er en funksjon av hvordan man driver. Det store potensialet kan være gjennom å forbedre det tradisjonelle oppdrettet vi har i dag langs kysten. Da vil genetikk og digitalisering være veldig sentralt, mener Sletmo.

Han mener det største potensialet for å endre ting kan være kombinasjonen sensorer og massesensorer, big data og algoritmer.

– Hvis man kan forstå fisken og miljøet bedre og samspillet mellom disse to, kan man forhåpentligvis redusere miljøavtrykket for produksjonen, samtidig som man øker selve produksjonen. Det er kjernen i det vi kaller det grønne skiftet, sier Sletmo.

• Les også: Økonomiske implikasjoner av digitalisering i havbruk

–  Har skjønt at det skjer noe der ute
Sletmo mener imidlertid at den digitale innovasjonen i havbruksnæringen har tatt tid.

– Næringen har gått fra å være helt off når det kommer til digitalisering til at de har skjønt at det skjer noe der ute som kan ha implikasjoner, som gjør at de har begynt å tenke på ulike teknologier. Men de har kommet relativt kort med tanke på hvordan de selv skal ta det i bruk, sier Sletmo.

Sletmo viser videre til at professor Torger Reve, som sier at oppdrettsbransjen er globale ledere innen forskningsbasert kunnskapsproduksjon og innovasjon – i kontrast til andre norske konkurranseutsatte industrier som i veldig stor grad bruker kunnskap og innovasjon utviklet av andre land.

– Vi traff nylig en internasjonal investor som har begynt å se på laksebransjen og som sa at han aldri har sett en global bransje hvor kunnskapen så til de grader er konsentrert til ett enkelt land som tilfellet er for lakseoppdrett og Norge. Hele verden kan selvsagt ikke spise laks, men laks er den teknologiske og kunnskapsmessige spydspissen innen akvakultur, og mye know-how kan overføres fra lakseoppdrett til andre arter som er mye større i volum og mye billigere. Samtidig vet vi at FN sier at økt produksjon av akvakultur er sentralt i å klare å brødfø en voksende befolkning på en planet som allerede er klimastresset. Matproduksjon står for mer enn en fjerdedel av globale klimagassutslipp, så dette er svært viktig, sier Sletmo.

Roser oppstartselskap
Ifølge Sletmo skjer mye av den digitale innovasjonen i små oppstartselskap, som han også gjorde under høstkonferansen til Tekna på Scandic Ørnen i Bergen i november i fjor.

– Men disse oppstartselskapene er avhengig av å finne industrielle partnere, understreker Sletmo.

Anne Hvistendahl er enig med Sletmo.

–  Mye av tankebiten i næringen skjer i Norge. Vi ser det på alle startups eller scalups, sånne knoppskytingsbedrifter, som innretter seg mot denne næringen. De store gjør det også, som Kongsberg-gruppen og Telenor, men det er mange små som ønsker å gjøre ting på en ny måte. Det er bra, sier Hvistendahl.