Sjef for sjømat i DNB, Anne Hvistendahl, sier bærekraft gjennomsyrer alt banken gjør i den daglige driften – også når de avgjør hvilke selskap som får lån.
For en uke siden landet Mowi et grønt obligasjonslån på 200 millioner euro. I en børsmelding skrev Mowi at provenyet fra utstedelsen av det grønne obligasjonslånet vil bli brukt til grønne prosjekter, som er definert av Mowis rammeverk for grønne obligasjoner.
DNB Markets var en av tilretteleggerne for obligasjonslånet, som markerte den første grønne obligasjonen noensinne utstedt av et sjømatfirma.
Anne Hvistendahl, sjef for sjømatsatsingen til DNB, tror flere oppdrettere vil følge etter.
– Det kan godt være at det grønne lånet til Mowi, som også var det laveste prisede obligasjonslånet innenfor sjømat noen gang, kan være en gamechanger så andre blir interessert. Bærekraft står øverst på agendaen til disse oppdrettsselskapene, og jeg tenker grønne obligasjoner kan være et bra virkemiddel her, sier hun til iLaks.
Anne Hvistendahl. FOTO: Stian Olsen– Den reelle besparelsen blir enorm
DNB er verdens største sjømatbank, og har en eksponering mot næringen på 54 milliarder kroner. Banken er også den ledende investeringsbanken innen sjømat. Hvistendahl sier til iLaks at grønn finansiering kan deles i to hos DNB.
– Det ene er grønne obligasjoner, som på noen sektorer er veldig utviklet, men som ikke har vært på sjømat før Mowi. Men det er også grønne lån, og det har vi på flere sektorer i banken. Det innebærer at noen av våre lån tenker vi går til et godt formål, det vil si de har en grønn profil. Vi ønsker å øremerke disse lånene som grønne. Når vi øremerker lån som grønn og henter innlån, så kan vi si at man kan øremerke innlån til den grønne delen av portefølje. Det vil si at over tid kan det være at vi får bedre og billigere finansiering som bank.
Hvistendahl sier videre at også grønne obligasjoner kan deles i to ting.
– Det ene er at selskapet er grønt i seg selv, og tilfredsstiller alle kriteriene. Også har du selskaper som ikke er grønt i det hele tatt, men som gjør investeringer for å bli bedre. Slike finansieringer gir et stort push til store reelle besparelser for miljøet. Den reelle besparelsen blir enorm, mener Hvistendahl.
Beveger seg forsiktig
Hun sier det er et kjempepress fra finansbransjen og fra bankens investorer på å bevege verdenen i en grønn retning.
– Men vi må gjøre det der det er riktig å gjøre det. Det å klassifisere en finansiering som grønn, så skjer det en guffen hendelse. Det er ikke så hyggelig, og derfor beveger vi oss forsiktig, sier Hvistendahl.
På spørsmål om hvordan DNB «beveger seg forsiktig», viser hun til prosessen rundt grønn finansiering og hvilke kriterier som avgjør om kunden får lån.
– Vi har gått sammen med det internasjonalt anerkjente bærekraftsbyrået Sustainalytics og utviklet et eget DNB-rammeverk for grønn finansiering. Dette ser på hvilke kriterier vi kan sette opp for at kundene må være i overensbestemmelse for å få et grønt lån. Det kan for eksempel være ulike sertifiseringer, slik at vi kan klassifisere det som et grønt lån. Vi har også inngått et samarbeid med DNV GL som skal følge opp. Når vi gjør nye finansieringer, så er det i samsvar med det vi har sagt skal være ok for grønt lån. Så får vi ok fra en ekstern tredjemann, og da blir det et grønt lån, forklarer Hvistendahl.
DNBs hovedkontor i Bjørvika. FOTO: Stian Olsen– Bærekraft gjennomsyrer alt
I begynnelsen av januar uttalte DNB-sjef Kjerstin Braathen til VG at DNB gir lavere rente til selskapet som har lavere utslipp. Den tanken synes Hvistendahl er god.
– Det kan være at vi lager lån der vi tar med utslipp, som et ekstra insentiv. Hvis det er med å få verden i en bedre retning, så stiller vi gjerne opp på det.
Kjerstin Braathen sa også til VG at de nylig hadde nektet et stort norsk børsnotert selskap refinansiering fordi de ikke var villige til å inkludere bærekraft med potensielle sanksjoner fra bankene knyttet til dette i låneavtalen. Også Hvistendahl trekker fram dette når hun forklarer hvorfor lån til sjømatselskaper avslås.
– Det handler mye om selskapet er bærekraftig, og det treffer jo den økonomiske biten også. Det er litt «license to operate». Jeg tror bærekraft gjennomsyrer alt vi gjør, det vil si alle forretningsbeslutninger og alle kredittbeslutninger. I våre kredittsaker så har vi en lang del som går på bærekraft. Over tid blir vi å fordele mindre kapital til bedrifter som forurenser, og mer til de som ikke gjør det, avslutter Hvistendahl.
