Nå testes selvkost. Det bør bekymre oppdretterne – særlig de som produserer på land

Kommentarer
13197

I et trøblete marked er det de mest kostnadseffektive som tåler mest juling.

Fredrikstad Seafood selger allerede fisk i dagligvarebutikker på Østlandet, og jobber iherdig med å få på plass godkjenninger for nye og vesentlig større oppdrettsanlegg i Maine og California. Den koreanske tunfiskkjempen Dongwon går inn i Salmon Evolution og varsler samtidig bygging av et landbasert oppdrettsanlegg i Sør-Korea. Atlantic Sapphire og Andfjord Salmon har fremvist kometvekst på børsen. Det settes opp oppdrettsanlegg i Kina, Japan, Russland og Saudi Arabia.

Iveren etter å satse penger på laks på land synes ubegrenset. Fisken kan jo produseres overalt på kloden. Tilbudssiden vokser knapt – og markedet vil ha mer.

Her er det bare å satse.

Dypt fall
Samtidig faller spotprisen for laks til nivåer en kun har opplevd en kort periode (på seinhøsten 2019) de siste fem år. Pandemiens etterspørselssjokk svir i resultatkalkylene.

Kiloprisen nærmer seg break-even. Hvor oppdrettselskapene ikke tjener penger. Her er det verdt å merke seg at vi snakker om selvkost for åpne merder i sjøen. Ikke i kar på land. Der er selvkost atskillig høyere enn 40 kroner kiloet.

Tap
Dette understrekes av dagens nyhet om at Atlantic Sapphire må nødslakte 200.000 fisk, tilsvarende 400 tonn. 250 tonn av dette går rett i kjøttkvernen. Males opp. Ikke salgbart. Rent tap.

Det er ikke den første smellen selskapet har fått. Ikke en gang i år. I mars gikk 227.000 fisk tapt, grunnet for høye nitrogennivåer, ved pilotanlegget i Danmark. Det var en ubehagelig påminnelse fra sommeren 2017 da Atlantic Sapphire mistet hele sin årsproduksjon i løpet av én dag med hydrogensulfid-forgiftning i det samme anlegget. 

Lakseproduksjon på land er krevende. Det er risikabelt. Det har høy dødelighet og følgelig høye produksjonskostnader. Selv i den gullalderen laksebransjen har opplevd de siste fem-seks år har landbaserte anlegg ikke maktet å tjene penger.

Koronastengt
I budsjettene til mange av de landbaserte oppdrettere settes budsjetterte produksjonskostnader rundt 60 kroner kiloet. Det betyr henimot 20 kroner i tap per kilo i dagens marked. 

Akkurat nå skal det økende antall landbaserte oppdretterne være glade for at de ikke har mye fisk å slakte på.

I et marked preget av koronastengte restauranter og store ferskmarkeder, som USA, Brasil og Kina, i stabilt sideleie, er ikke laks, og særlig ikke den som produseres på land, noen gullgruve. Selv ikke for dem som har naturgitte og kostnadsmessige fortrinn – i åpne merder.