Nok er nok.
Han var presis og forut sin tid. I 1937, mens Adolf Hitler og nazistene valset frem i Tyskland og sendte truende skygger utover Europa, formulerte Arnulf Øverland seg slik:
Øverlands mektige poesi har de siste dagene gjenvunnet sin aktualitet.
Nære allierte
Kampene om Ukrainas hovedstad Kyiv startet like før helgen. Russiske kamphelikoptre og fallskjermtropper inntok tidlig Hostomel-flyplassen nordvest for byen, men møtte raskt hard motstand fra Ukrainas Alpha-styrker. Å raskt innta millionbyen Kyiv står sentralt i slagplanen til president Vladimir Putin. Og i den anledning har han brukt sin nære allierte Hviterussland som base og springbrett. Den hviterussiske grense ligger bare drøye ti mil fra Kyiv.
⚡️Zhytomyr Airport has been targeted with a missile coming from Belarusian territory
— Illia Ponomarenko 🇺🇦 (@IAPonomarenko) February 27, 2022
Søndag ettermiddag kom det meldinger om nye rakettangrep fra Hviterussland. Denne gang var angrepet rettet mot flyplassen ved Zhytomyr, en by like vest for Kyiv.
Just flew out of #Mozyr, #Belarus pic.twitter.com/iXD8CwqRIY
— NEXTA (@nexta_tv) February 27, 2022
Dersom en fortsatt skulle være i tvil om det: Hviterusslands diktator Alexandr Lukasjenko er Putins nære allierte og med på angrepskrigen mot nabolandet Ukraina.
Nære forbindelser
Torsdag tok iLaks på lederplass til orde for at Norge bør stoppe smolteksporten til Russland. Forklaringen er enkel: Russland har importforbud mot norsk sjømat på syvende året. Det er stort sett smolt for oppfôring som eksporteres. Handelen går en vei. Denne smolteksporten bidrar til å bygge opp en oppdrettsindustri på innsiden av det russiske markedet – i konkurranse mot norsk laks. I tillegg går vesentlige deler av smolteksporten gjennom to settefiskanlegg eid av Russian Aquaculture, et selskap som har nære forbindelser til den absolutte makteliten i Kreml.
Les også: Vorobyov om Russlands forsvarsminister Shoigu: «Politisk gudfar»
I en tid som fremhenter dystre minner fra en svunnen tid for Europa, må vi alle gjøre en innsats. Vi må stå opp mot vold og tyranni. Vi må alle gjøre vårt. Vi kan ikke akseptere denne voldtekten.
Nå er tiden moden for å ta et oppgjør med Hviterussland.
Hviterussland har i syv år utgjort et smutthull i importforbudet til Russland, noe som har pumpet opp landets import av sjømat fra Norge. Et begrenset volum av fiskeprodukter kan foredles og videreeksporteres inn i det russiske markedet. I 2021 importerte lutfattige Hviterussland norsk sjømat for 1,1 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Laks og ørret er sentrale arter i denne fiskeeksporten.
Les også: Her er åpningen på Russland
Denne handelen bør opphøre så snart som mulig.
Protesters in Minsk have encircled the building of the General Staff of the Defence Ministry of Belarus and are chanting "Glory to Ukraine!" pic.twitter.com/caj03prp7N
— Tadeusz Giczan (@TadeuszGiczan) February 27, 2022
Kontroversielt
Norge har sammen med andre europeiske land, innført en rekke sanksjoner mot Russland. Statsminister Jonas Gahr Støre vil ikke kjøre noe sololøp, og støtter seg stadig til hva EU og NATO foretar seg når Norge skal straffe angriperne.
Men en kan knapt kalle det risikabelt eller kontroversielt å stoppe smolteksport til Russland eller sjømateksport til Hviterussland. Det er nok av andre markeder å plassere fisken i – til rekordhøye priser.
Dette handler ikke om forretning. Det er først og fremst et moralsk spørsmål: Ønsker vi handle med kriminelle regimer?
For en næring som har opplevd at omdømme og rennomé tidvis har vært under hardt press, kan en notere seg at den beste måten å bygge eget omdømme er å ta samfunnsansvar. Særlig samfunnsansvar der en selv ikke har noe å vinne. Og omdømmegevinsten ved å kutte ut eksport til Hviterussland vil være betydelig.
Eget valg
Målt i kroner og øre er uansett er uansett Hviterussland, med i underkant av en prosent av eksportverdiene, et ganske uviktig marked. I et verdensmarked som skriker etter mer fisk.
Og så er det jo slik at sjømatnæringen ikke trenger å spørre statsministeren om lov til å slutte å selge fisk til Hviterussland. Dette kan en enkelt avgjøre på egenhånd.
Kunstgjødselselskapet Yara har vist vei. Allerede i midten av januar. Da sluttet nemlig Yara å kjøpe kalium fra hviterussiske gruver.
Nå kan norske fiskeeksportører fremvise samfunnsansvar med å ta tydelig avstand fra Lukasjenkos diktatur – og heller selge fisken i andre markeder.
Det skulle egentlig bare mangle.
