Mowi-sjefen om søksmålet: – Skylder hele bransjen å gå videre med dette

Verdens største oppdrettsselskap er klar for å dra den norske stat «hele veien» gjennom rettssystemet.

Kampen om grunnrenteskatten er langt fra over.

– Det handler om å verne om våre rammevilkår. Ifølge våre eksperter har vi en god sak, sier Mowi-sjef Ivan Vindheim til iLaks.

Onsdag ble det kjent at Mowi retter søksmål mot staten. De mener at grunnrenteskatten strider med EØS-reglene og de fire frihetene, inkludert fri flyt av kapital.

Les også: Mowi varsler søksmål mot staten: – Lakseskatten er diskriminerende

Litt senere på dagen er Mowi-toppene på et konferansehotell utenfor Bergen, for å presentere sine tall for andre kvartal. Grunnrenteskatten stjal showet igjen.

– Det kan ikke være sånn at andre løper med karbonsko, mens vi løper barføtt, sier toppsjefen fra scenen.

Vindheim sikter til at grunnrenteskatten rammer de største oppdretterne. Et bunnfradrag sørger for at det bare er selskapene med størst overskudd som må betale grunnrenteskatt.

31. mai vedtok Stortinget å innføre grunnrenteskatt på havbruk på 25 prosent, med tilbakevirkende virkning fra 1. januar 2023. Inkludert selskapsskatt betyr dette en marginalskatt på 47 prosent for havbruk i Norge.

– Skjedde på bakrommet
Mowi mener dette er svært lite bærekraftig for næringen, og negativt for storsamfunnet.

– Regjeringen har vært tydelig på at de fem store skal betale denne skatten. Da lager man et system der det ikke lønner seg å drive effektivt, sier Vindheim fra scenen.

Laksesjefen mener grunnrenteskatten både er konkurransevridende og konkurransehemmende.

– Alle vet at innfører man noe som er dårlig, blir det tatt tak i, fortsetter Vindheim.

Vindheim sparer heller ikke på kruttet, i omtalen av den politiske prosessen bak de nye skattereglene:

– Det er vanligvis gode, lange prosesser bak innføring av nye lover i Norge. Her var det ikke det. Dette skjedde på bakrommet, og ingen skulle få vite noe om det. De største måtte tas for at SP skulle stille seg bak. Det var det eneste som fløy i deres kretser, hevder han.

Motsatt Robin Hood
På tomannshånd spør iLaks: – Hvilke reaksjoner har dere fått fra konkurrenter og politisk hold?

– Nå kom vi ut med dette i dag. Så jeg har ikke rukket å snakke med verken politikere eller konkurrenter. Jeg har snakket mest med journalister, svarer Vindheim.

Dagens store lakse-snakkis har likevel skapt bølger:

– Frekkhetens nådegave, uttalte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen om Mowi etter at søksmålet ble kjent.

Les også: Mowi øser ut en milliard i kvartalsutbytte

– Selv den veldig moderate modellen som ble vedtatt, der de store oppdrettsselskapene får beholde over halvparten av grunnrenta, ble tydeligvis for sterk kost for de som har lyst på hele kaka for seg selv, fortsatte hun.

Martinussen er ikke nådig i karakteristikken av selskapet:

– Det Mowi argumenterer for, er at små aktører skal måtte betale, mens store multinasjonale selskaper skal slippe unna. Mowi er en motsatt Robin Hood.

Ifølge Vindheim, er det imidlertid leverandørene som lider mest under de nye reglene.

– Jeg føler at vi skylder alle å ta dette videre, sier han.

Lande på beina
Mowis finanssjef, Kristian Ellingsen, mener at regjeringen har vraket et godt fungerende grunnrenteregime, til fordel for en skatt som ikke passer næringen.

– Det er et pågående, krevende arbeid for å forholde oss til denne nye skatten som er innført litt på «hurten og sturten», sier Ellingsen til publikum på flyplasshotellet.

Mowi-toppene har tro på å vinne kampen mot grunnrenteskatten. I mellomtiden vil de innrette seg etter den.

– Vi vil selvfølgelig tilpasse oss de gjeldende reglene. Men det er svært krevende, og det er for tidlig å si hvordan vi skal gjøre det, sier Vindheim til iLaks.

– Jeg vet ikke om noen hopper ski her, men herfra og ut handler det om å lande på beina, fastslår han fra scenen.

Jusprofessor Finn Arnesen deler imidlertid ikke Mowi-ledelsens tro på seier i retten:

– EØS-argumentasjonen fremstår som temmelig fantasifull. Fisk er en vare som ikke er omfattet av EØS-avtalen, og hverken de alminnelige reglene om fri bevegelighet eller statsstøttereglene i avtalens hoveddel er anvendelige, sier UiO-professoren til DN.