Mener strenge vilkår umuliggjorde «Ecomerden»-prosjektet

Nyheter
0

Sulefisk har opplevd det som vanskelig å drive sin grønne konsesjon etter planen, til tross for at de har oppfylt driftsvilkårene.

Det fremgår av selskapets høringssvar til Havbruksutvalgets rapport, signert av daglig leder Michael Niesar og styreleder Jan-Emil Johannessen.

Solund-oppdretteren ble tildelt en mørkegrønn konsesjon i 2014, som gav tillatelse til å produsere fisk på opptil én kilo i lukket anlegg av typen «Ecomerden». Planen var at fisken deretter skulle flyttes over i åpne merder for videre produksjon.

Slik ble det ikke. Siden oppstart i 2015 har fisk fra Ecomerden ikke vært benyttet utenfor det lukkede anlegget i det hele tatt, ifølge Sulefisk.

Ecomerden ligger på lokalitet Bukkholmen i Solund. Sulefisk investerte 8,4 millioner kroner i Ecomerden-prosjektet mellom 2015 og 2018 Foto: Sulefisk

Alle ulempene med lukket drift
Strenge driftsvilkår har gjort det umulig å drifte MTB-en fra Ecomerden i åpent anlegg samlokalisert med øvrige konsesjoner, samtidig som de skulle overholde vilkårene, skriver Sulefisk i høringssvaret.

Vilkårene for mørkegrønne konsesjoner i gruppe C innebar å bruke løsninger som skulle enten gi vesentlig lavere risiko for rømming enn vanlige anlegg, eller sikre færre enn 0,1 voksne hunnlus på fisken til enhver tid.

Sulefisk forpliktet seg til begge vilkårene, og hevder at de verken har hatt lus eller rømming i Ecomerden siden oppstart.

Selv om de har oppfylt betingelsene, skriver selskapet at de ikke vil få unntaksvekst på lokaliteten så lenge fisken skal flyttes til åpent anlegg. De opplever at de måtte ha «ledig» MTB for å flytte fisken over i tradisjonelle merder.

«Vi har således hatt alle ulempene med å drive i et lukket anlegg», uttaler Sulefisk i høringsbrevet. Foto: Trine Forsland

Produksjonen i lukket merd får altså nedtrekk.

Sulefisk mener at dette står i sterk kontrast til at Stortinget ba regjeringen om å innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon, som følge av trafikklyssystemet, kan produseres i lukket anlegg.

Tilnærmet umulig
Kravet om å sikre begge vilkårene har gjort det tilnærmet umulig å drive konsesjonen etter den opprinnelige planen, skriver oppdretteren. De trekker frem flere forhold som har gjort driften av Ecomerden dyr og vanskelig:

Få muligheter til å utnytte MTB i åpen merd, store investeringer og betydelig høyere driftskostnader, høy risiko ved sykdom i Ecomerden, ingen unntaksvekst, at deler av driftsvilkårene ikke lenger er relevante, eller er i konflikt med gjeldende lover, uklare regler (særlig utenfor merden), og at det finnes andre og gunstigere regler for Utviklingskonsesjoner.

Sulefisk anslår at driften har gitt ekstrakostnader på tre millioner kroner i året, og totalt over 50 kroner kiloen i ekstra utgifter.

I tillegg til at de ikke har flyttet fisken over i åpne anlegg, har produksjonen vært så lav som 60 tonn i året. Ecomerden har ifølge Sulefisk en kapasitet på 150 tonn. Foto: Sulefisk

Les også: – Tabbe å sertifisere merdene på så eksponerte lokaliteter

Vil konvertere til matfisktillatelser
Sulefisk skriver at de støtter Havbruksutvalgets forslag om å fjerne tillatelser med særlige driftsvilkår, og konvertere disse til ordinære matfisktillatelser.

Det er ti mørkegrønne konsesjoner i Norge. Sulefisk mener at mørkegrønne tillatelser bør kunne konverteres til ordinære matfisktillatelser så fort som mulig. De foreslår at dette kan skje på liknende betingelser som for utviklingskonsesjoner.

«På mange måter er innehaverne av de mørkegrønne konsesjonene de virkelige pionerene innenfor ny merdteknologi; uten at de har hatt mulighet for å konvertere disse løyvene slik det senere har skjedd for utviklingskonsesjonene».

Niesar og Johannessen mener også det er uheldig at driftsvilkårene i 2023 og fremover er låst til noe som ble «lovet» i en ti år gammel søknad.

Siden Sulefisk søkte om løyvet i 2013, har det kommet ny teknologi, og endringer i lover og praksiser som de mener har gjort det vanskelig å oppfylle alle kravene fra den opprinnelige konsesjonsavtalen.

iLaks har vært i kontakt med Michael Niesar, som ikke ønsker å kommentere saken utover det som står i høringsbrevet.