Mener lukkede merder løser mye, men at reglene setter brems

Nyheter
0

Oppdrettere som kommer tidlig i gang med å skaffe kompetanse på lukkede anlegg, kan få et forsprang, mener brødrene Vangen i Merdslippen.

Vi er på vei ut til Hardingsmolt sitt anlegg ved Stord. I båten sitter daglig leder Frode Sandven, og Vidar og Terje Vangen fra Merdslippen. Sistnevnte har levert fire lukkede «GreenBag» merder til postsmoltanlegget, som snart blir synlig rundt neste sving.

En frisk bris minner om at sommeren er over. For fisken i de sjøgrønne merdposene derimot, er temperaturen omtrent den samme som i juli. Ved å hente vann fra 50 meters dybde, der temperaturen er relativt stabil året gjennom, forhindrer de at lus følger med.

Åpne anlegg gir begrenset mulighet for å påvirke hva fisken utsettes for, mens i et lukket anlegg har man større kontroll, forklarer Vidar, som er daglig leder i Merdslippen.

Fra venstre: Terje Vangen, «altmuligmann» i Merdslippen, og Frode Sandven i Hardingsmolt på vei ut til anlegget. Foto: Tina Totland Jenssen

Brødrene fra Merdslippen og Sandven i Hardingsmolt forteller om et godt samarbeid og gode resultater. Luseproblemet er eliminert. Fisken får dermed muligheten til å vokse til, uten å utsettes for hyppige lusebehandlinger.

Terje og Vidar mener at lukkede anlegg kan være svaret på en god del av havbruknæringens utfordringer. Det kan Sandven si seg enig i:

– Sett opp mot kostbare, arealkrevende, permanente landanlegg, er dette absolutt en del av fremtidens løsninger for å utvikle og gi vekst innen havbruk. Det er en relativt lav kostnad, og det er mulig å flytte på dem ved behov, sier han.

Mener at regelverket bremser opp
Sjømatbedriftene mener imidlertid at det som regel er store prisforskjeller på åpne og lukkede anlegg: I dag koster det rundt tre millioner kroner å bygge en åpen merd, mens en lukket merd koster mellom 70 og 110 millioner kroner, ifølge interesseorganisasjonen.

Les også: Vil ha lukkede oppdrettsanlegg: – Skal en få hele bransjen med seg, må en få insitament til det

Det er dyrt å gjøre investeringer på lokalitet, det vil man gjerne få utbytte av. Åpne anlegg er man vant til – det krever planlegging og ny kompetanse, og dermed opplæring, å ta i bruk ny teknologi. Det krever omlegging, sier Terje, og legger til:

– Regelverket er ikke tilrettelagt for ny teknologi. Det er veldig avhengig av dispensasjoner, og blir fort uforutsigbart. Det er vanskelig å gjøre store investeringer om man ikke vet hvordan man får utnyttet dem.

Merdslippen har levert fire lukkede merder til Hardingsmolts postsmoltanlegg på Koløy utenfor Stord. Foto: Merdslippen

Bærekraftig barnehage
Brødrene beskriver lukkede postsmoltanlegg i sjø som en mellomstasjon – en “barnehage” der fisken får vokse trygt, til den er stor og robust nok til videre vekst i not.

Man kan optimalisere temperatur, oksygennivå, UV-behandle og filtrere vann for å unngå lus og sykdom.

Det er foreløpig ikke stor nok kapasitet til å ha matfisk i lukket. Man får mest igjen for å bruke det som en slags “barnehage” i tiden der fisken er mest sårbar, før den skal i sjøen, sier Terje.

Lusebehandling av fisk som er små, tar ut mye av fiskens vekstpotensiale, mener Vidar. Med fisk som har fått vokse i lukket merd, uten hyppige behandlinger og lus, kan oppdrettere starte med større fisk i de åpne merdene.

950.000 fisk svømmer rundt i anleggene til Hardingsmolt på Koløy, mens iLaks er på besøk. Foto: Skjermdump fra undervannskamera

– Starter man med større fisk i not, bruker man også kortere tid til slakt. Da kan man gjerne rekke to produksjonsrunder mellom brakkleggingsperioder. Det gir bedre utnyttelse av tid og ressurser, sier han.

Smolten fra Hardingsmolt er rundt 200-300 gram ved start i merdposene, og som regel 700-900 gram når fisken kommer ut i åpne anlegg, forteller Sandven.

Mange tør ikke la fisken stå i not til den er fire kilo, og tar den ut på to-tre kilo i frykt for lus, ifølge Vidar.

Det er mindre sjans for svinn og lus om det er en mer robust fisk som kommer ut i sjøen, sier Terje.

 Peker på flere fordeler
Om risikoen for lus er redusert, reduseres også risikoen for smitte mellom produksjonsenheter i et anlegg, og til og fra andre anlegg, påpeker de.

Foruten at lusen glimrer med sitt fravær, og en mer robust fisk, peker brødrene Vangen på at fisken kan settes ut når som helst på året, og at man får økt rømmingssikkerhet.

– For oppdretter handler det om å ta vare på fisken på best mulig måte. Klarer man det, blir resultatet bra, sier Vidar Vangen, daglig leder i Merdslippen. Foto: Tina Totland Jenssen

Vidar forteller at alt av materiale i merden er gjenbrukbart, med unntak av merdposeduken. Kapasiteten er i dag på 6.000 kubikk, men selskapet er i gang med å lage større poser for matfisk.

– Det er også bedre muligheter for å samle opp slam i lukkede anlegg. Det kan løse mange av oppdrettsnæringens utfordringer med bunnslam som påvirker fjordmiljøet, sier Vidar.

Les også: Rekordinntjening for Kobbevik og Furuholmen

I anlegget er det installert system for slamoppsamling, der slammet synker ned i en slamfelle og pumpes opp gjennom rør fra bunnen av merdposen.

Herfra går det inn i et slamhåndteringsanlegg, som filtrerer ut slammet og lagrer det på flytende tanker, forklarer Sandven.

På sikt trengs det større volum på posene, men til postsmolt er GreenBagene på 6.000 kubikk ypperlig, sier Frode Sandven i Hardingsmolt. Foto: Tina Totland Jenssen

Merdslippen leverer utstyr, systemer og tjenester til havbruksnæringen, inkludert det lukkede merdkonseptet GreenBag. Selskapet ble startet av Vidar og brødrenes far, Knut Vangen, i 1998.

Selskapet har levert flere merder til Hardingsmolt, som har postsmoltanlegg på Stord og settefiskanlegg i Tørvikbygd ved Hardangerfjorden.