– Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord

– Politikere sier at næringen må ta seg sammen, men jeg er nok enig med dem som sier at ballen nå ligger litt på politikernes banehalvdel, sier Brit Hjeltnes. Fiskehelseeksperten stiller seg dermed bak dem som ber om politisk drahjelp til å bekjempe lakselus med ny teknologi.

«Noen gleder seg over utsiktene til indian summer, men for store deler av oppdretts-Norge kan det bli mykje lus og mykje varme.» Det skrev Brit Hjeltnes på X i starten av september, med henvisning til en viss Åge Aleksandersen-hit.

Og hun tok ikke feil: De siste ukene har det vært et usedvanlig høyt lusetrykk i Nord-Norge, som følge av at sjøtemperaturene har ligget høyere enn normalt i høst. Det har faktisk aldri vært så høye lusetall i nord før.

Lusesjokk
Verst har det gått ut over oppdrettere i produksjonsområde 10, fra Andøya til Senja. SalMar fikk nesten seks voksne hunnlus ved en av sine Senja-lokaliteter i uke 37.

– Ikke bare i nord, men også i Midt-Norge har de hendene fulle med lusebehandling. Det er sånn som skjer når temperaturen stiger. Man har jo visst en stund at slik kan det bli, sier Brit Hjeltnes til iLaks.

Fiskehelseeksperten forteller at situasjonen var ventet. Hun kjenner til at både oppdrettere og folk i fiskehelsetjenesten har grudd seg til effekten av rekordsommeren. Lusesjokket i nord har rammet helt fra PO9 til P12 (fra Vestfjorden til Øst-Finnmark). Nå er spørsmålet hvor lenge situasjonen vil vare.

Les også: Lusesjokk i nord: – En ekstraordinær situasjon som vi er meget bekymret for

Ifølge DN sin oppsummering av ukesrapporten til Havforskningsinstituttet, klekkes nå 160 millioner nye lakseluslarver hver eneste time i anleggene fra Andøya til Mehamn.

Paradis på lånt tid?
Fredag sa oppdrettsdirektør Roger Bekken i SalMar at de forventer at lusepresset vil vare i to-tre uker. De nordlige områdene sliter nå med kapasiteten til å ta unna de store lusepåslagene.

– Folk gjør så godt de kan, men «mykje lus og mykje varme» er dessverre slik det er blitt nå, sier Hjeltnes.

Les også: – Vi har valgt å slakte enkelte enheter for å få kontroll

Klimaforskere har lenge advart mot høyere temperaturer i nord. Til hvilken grad slikt lusepress vil oppstå i nord, eller hvor ofte, er vanskelig å si. Hjeltnes maner uansett til «føre-var» tankegang.

– Med klimaendringene som er på gang, må man nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord, sier hun.

Les også: Giftgass tok livet av 10.000 laks i Lofoten

Tror løsningen ligger i dypet
– Jeg tror man må sikte på å få inn andre produksjonsformer. Jeg sier ikke at man skal erstatte merdene, men i større grad. Som Sinkaberg har vist gir dypdrift lite lus, eller knapt lus i det hele tatt, sier Hjeltnes.

Hjeltnes har også tidligere trukket frem dypdrift som en løsning hun har troen på. Lerøy er et annet navn som satser stort på å la laksen stå i dypet. Ifølge Lerøy-sjef Henning Beltestad har de sluppet unna lusebehandlinger i sine dypdriftsanlegg det siste året.

Les også: – Kan sette to tykke streker under at man reduserer lusepåslaget dramatisk ved å gå i dypet

– Luseproblemet har man teknologiske løsninger for, men det er dyrere. Da må det politiske incitamenter til. Politikere sier at næringen må ta seg sammen, men jeg er nok enig med dem som sier at ballen nå ligger litt på politikernes banehalvdel, sier Hjeltnes.

– De må skynde seg å komme med teknologiordninger som har vært lovet over lengre tid. Man kan ikke somle mer med det, altså.

Les også: Refser regjeringen: – At dette har dratt ut så lenge er veldig uheldig. Av mange årsaker.