MDG-politiker om Hofseth-nei: – En virkelig gladnyhet

Nyheter
0

Jonas Maas Nilsen, gruppeleder for MDG i Møre og Romsdal, mener at lobbyvirksomheten fra Hofseth har vært intens.

Sak oppdatert med kommentar fra Hofseth (nederst i saken).

Like før jul støttet Klima- og miljødepartementet (KLD) oppunder Riksantikvaren og Statsforvalterens innsigelser mot Hofseths planlagte oppdrettsanlegg i Raudbergvika på Sunnmøre.

«Klima- og miljødepartementet tilråder at reguleringsplanen avvises i sin helhet, på grunn av uavklarte og vesentlige negative konsekvenser for marint naturmangfold, marin forurensning, verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap og Geiranger-Herdalen landskapsvernområde,» skriver KLD i sin vurdering.

Dette er gledelig nytt for Jonas Maas Nilsen, gruppeleder for MDG i Møre og Romsdal.

– Et hodeløst prosjekt
– Avgjørelsen fra departementet er helt riktig. Selv om trykket fra oppdrettsindustrien er stort, så bør det i et verdensarvområde være særdeles høy terskel for å åpne for oppdrett. I stedet bør man legge til grunn et føre-var prinsipp, skriver han, i en uttalelse sendt til iLaks.

– Dette er en virkelig gladnyhet. Selv om saken ennå ikke er avgjort, betyr det mye at KLD vil sette ned foten for Hofseth, sier Jonas Maas Nilsen, her foran Geirangerfjorden. Nilsen er bekymret for utslipp til Sunnylvsfjorden og Storfjorden på Sunnmøre. Raudbergvika, der Hofseth vil ha lakseoppdrett i fjellet, ligger like ved fjorden. Foto: Privat

Nilsen mener at lobbyvirksomheten fra Hofseth i saken om Raudbergvika har vært «intens», og kommer med kraftig kritikk av planene:

– Dette har vært et hodeløst prosjekt helt fra starten av. Her skal man altså åpne for oppdrett i verdensarven Geiranger, på tross av at UNESCO og ulike faginstanser advarer.  Selv om dette er et landbasert anlegg, skal mye av avfallet slippes ut i fjorden. Planen til Hofseth er rett og slett å bruke verdensarven som søppeldynge, hevder Nilsen.

Les også: Fire innsigelser står nå mellom Hofseth og drømmen om fjelloppdrett

Vil ikke ofre naturen
Områdereguleringsplanen for oppdrettsplanene ligger til behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Hofseth er uenige i KLD sin vurdering, og håper at KDD vil ha et mer positivt syn på landoppdrett i Raudbergvika. Nilsens håp går i motsatt retning.

– Saken skal nå avgjøres i KDD. Vi håper at det da ender med at planene skrinlegges og at saken kan få et endelig punktum. Vi kan rett og slett ikke ofre et av våre mest unike naturområder, skriver han.

Innsigelsene mot oppdrettsanlegg her går blant annet ut på at det ligger i et verdensarvområde, og usikkerheten knyttet til utslipp til Storfjorden. Fullt utbygd vil anlegget være Norges største og produsere cirka 100.000 tonn laks per år. Dette ville utgjort rundt syv prosent av total lakseproduksjon i Norge. Foto: COWI

MDG-politikeren forteller at det betyr mye at KLD vil «sette ned foten» for oppdrettsplanene.

– I slike saker vinner ofte laksegigantene frem bare de bruker nok tid og penger, men avgjørelsen fra departementet gir håp om at natur- og miljøhensyn vil vinne frem denne gangen, skriver han.

Les også: Steinalderfunn kan sette en stopper for planene om landbasert oppdrett her

Dette svarer Hofseth
Hofseth er gjort oppmerksom på uttalelsene til Nilsen, og kommer med et svar. Her ønsker de å gjøre Nilsen oppmerksom på at det er KDD, og ikke KLD, som avgjør saken om områdereguleringsplanen for Raudbergvika.

– Som ledd i behandlingen har KDD bedt Klimadepartementet (KLD) komme med sin innsigelse. Vi er kjent med innsigelsen fra KLD, men er uenig i tolkningen KLD gjør av de grundige utredningene som er gjort av prosjektet, av uavhengige faginstanser som  Åkerblå, Rådgivende Biologer, Akvaplan Niva og DHI. Utredningene dokumenterer at økologisk tilstand ikke vil reduseres til mindre enn god som konsekvens av prosjektet, skriver kommunikasjonsleder Jannicke Farstad til iLaks.

Blant argumentene fra utredningene, er utslippsvannets egenvekt: Ifølge Hofseth vil utslippet mest sannsynlig «synke» til cirka 60 meters dyp, slik at hoveddelen av næringsstoffene vil fordele seg innenfor 40-80 meters dyp. Og maksimalt fem prosent av næringstilførselen vil havne i de øverste vannlagene.

Hofseth viser også til at det er målt gode strøm- og utskiftningsforhold rundt utslippspunktet, og at «selv om utslippene av næringssalter i seg selv er store, blir utslippene totalt sett små når en ser på det naturlige næringssaltinnholdet i fjordbassenget.»