Magrere kontantstrøm presser frem kostnads- og investeringskutt

Kommentarer
4266

Året har startet med med en radikalt lavere laksepris enn hva vi så i fjor. Hva innebærer det?

Tidligere i dag kunne iLaks berette om Marine Harvests nedskalering av støttefunksjoner og administrasjon knyttet til virksomheten på Hitra og Frøya. Dette er den første tydelige effekten av kostnadskuttene som tidligere i vinter ble kamuflert og varslet i form av en omorganisering fra fire til tre produksjonsregioner.

Kostnadskuttene, i en næring som fortsatt flyr høyt, er ikke helt ulike de en så i Statoil i forkant av oljeprisfallet i 2014. En skal som kjent ha god rygg for å bære gode tider.

Belte
Produksjonskostnader som har løpt høyt opp på 30-tallet gjør det krevende å se for seg like fete lakseoverskudd som de siste to år. Lakseprisen bikket under 50 kroner på fredag. 23 kroner lavere enn for 12 måneder siden.

Det er på høy tid å stramme beltet.

For utsiktene til så høytflygende priser som vi så i 2016 og 2017 er magre. I forrige uke gikk Norges Sjømatråd ut med et sjeldent pristips – 52 kroner i snitt for hele 2018. I dag kom oppdaterte konsensustall fra 11 forskjellige meglerhus, og der er konklusjonen 54,10 kroner. 

De lirker nedover prisforutsetningene i Excel-arkene. Den jevne analytiker liker erfaringsmessig best å styre etter det han eller hun ser i bakspeilet.

Uansett; alt tyder på slankere bunnlinjer i år, sammenlignet med de ekstreme to siste år. Men hva innebærer dette i praksis?

Kostnadskutt
Marine Harvest leder an, men en rekke andre oppdrettere har allerede kostnadskutt skrevet ned i styreprotokollene. Det skylder de sine aksjonærer, men til syvende og sist også sine ansatte. Et hvert fremtidsrettet oppdrettselskap bør være rustet til å stå i mot bråttsjøene som kan og vil komme i årene fremover.

Fjordlaks-eier Roger Hofseth spådde før jul at «romprosjektene» ville stoppe av seg selv. Med dette er det nærliggende å anta at Hofseth viste til de mange kreative stålkonstruksjonene som er blitt slynget ut i offentligheten de siste par år. Etter at Nærings- og fiskeridepartementet i november lukket søknadsprosessen for utviklingskonsesjoner, begrenser det seg selv. Samtidig vil en snart se at avkastningen på kapitalintensive havfarmer, havmerder og nedsenkbare anlegg vil barberes av en redusert laksepris.

Lukkede anlegg
For et par år siden sto daværende AKVA group-sjef Trond Williksen på podiet under North Atlantic Seafood Conference i Bergen og hevdet at det var mulig å produsere laks på land for 26 kroner kiloet. Det var ikke han, men rådgiverne Deloitte som hadde kommet frem til dette magiske tallet. Det var ikke mange som slukte agnet da, og definitivt ikke flere i dag. Fortsatt er det vanskelig å finne positive regnskapsresultater fra landbasert laks – selv med salgspriser milevis over det nevnte kostnadstipset. Med reduserte investeringsbudsjetter, som en funksjon av lavere laksepris, vil også iveren etter å finansiere både landanlegg (for matfisk), og trolig også lukkede anlegg i sjø, avta.

De siste fem årene har sett en seksdobling av landets arbeidsbåter. Brønnbåtflåten har est ut i kjølvannet av kampen mot lakselus. Det er fortsatt rikelig av oppdrettsbåter i verftenes ordrebøker, men oddsene er lave for at kontraheringstakten vi avta fra den bonanzaen vi har sett de siste årene.

Normalisert
Nordea Markets tok før jul til orde for at laksefesten var over og at vi nå står foran normalisert tilbudsvekst og inntjening. Det kan hende, men det er slett ikke speilet i estimatene til verken Nordea eller andre meglerhus som følger sektoren. I et normalisert marked skal ikke Marine Harvests aksjekurs pendle over 100 kroner.

Normalisert inntjening i et historisk perspektiv tilsvarer rundt fem kroner per kilo laks. Så ille er det ikke.

Festen fortsetter, men musikken er justert litt ned. Det kan nok være sunt.