Etterspørselen løper raskere enn tilbudet av laks.
– Vi ser det er negativ supply i år. Det vil være en viss økning, mellom en og to prosent i løpet av høsten, men det er ikke spesielt mye sett i et historisk perspektiv, sier Andreas Kvame, konsernsjef i Grieg Seafood.
– Vi har vel aldri hatt en nedgang (i globale laksevolumer – red. anm) som i dette kvartalet her. Vi har sett inntil fem prosent, men i år har vi sett nesten syv prosent, sier han, og utdyper: – Vi kommer ut av pandemien, og kjøkkenet må ha handle inn fisk.
Les også: – Det har vært en dårlig sommer for folk, men en god sommer for laksen
Optimister
Kvame støtter med det Mowi-sjef Ivan Vindheim, som tidligere på dagen uttalte at han ikke ser vesentlig tilbudsvekst de neste fem år.
– Og etterspørselen bruker som regel å vokse. Vi er optimister. Det eneste som kan ødelegge det er verdensøkonomien, sa Vindheim.
Lite fisk gjorde at Grieg Seafood har profittert stort på høy spoteksponering. Selskapet tjente 986 millioner kroner på driften i andre kvartal.
– Vi prøvde å nå en milliard, men klarte ikke å finne den, humrer Kvame.
En stund
Særlig skarpt gjorde selskapet det i Rogaland:
– Vi oppnådde en operasjonell EBIT på 48 kroner og en farming cost på 46 kroner. Vi kan leve veldig godt med at EBIT’en er høyere enn produksjonskostnadene, men det går nok en stund til vi ser det igjen, forteller Kvame.
Lakseprisene har svekket seg markant i løpet av tredje kvartal, noe som sesongmessig ikke er uvanlig. Når markedet tradisjonelt strammes til på seinhøsten, ventes imidlertid spotprisene å løfte seg.
Laksebørsen Fish Pool viser en forward-pris på 74 kroner i fjerde kvartal. Ser en lenger frem i tid, ventes årspriser på 78 og 72 kroner i henholdsvis 2023 og 2024.
Ifølge Kvame er det nå mulig å sette fastpris kontrakter mellom 70 og 85 kroner for neste år.
