Eide Fjordbruk, med base i Eikelansandsosen i Bjørnafjorden kommune, vil lansere nytt lukket konsept.
Bortfallet av fradragsretten for utgifter knyttet til utviklingskonsesjonene i kjølvannet av lakseskatten, samt uklarhetene rundt miljøteknologiordningen, har gjort at flere oppdrettere har satt utviklingsarbeidet på vent.
iLaks har tidligere omtalt konseptet Salmon Zero, som Eide Fjordbruk har samarbeidet med Lingalaks om. Det var tenkt etablert på et nedlagt ferjeleie i Hardanger. Tiltaket kvalifiserte til to utviklingskonsesjoner.
Stordata og produksjonserfaring
Nå kan daglig leder Sondre Eide fortelle at de snart er klare for å rulle ut et nytt lukket konsept. Han kaller det for Watermoon-plattformen.
– Watermoon er et resultat av vår 53-årige produksjonserfaring og mangeårige stordatainnsamling. Produksjonsresultatene så langt for Watermoon er svært lovende, skriver Sondre Eide i en e-post.
Watermoon er kommet som et resultat av at Eide Fjordbruk har studert fisk og teknologi over lang tid.
– Med stor innsats og ressursbruk har vi utforsket fisken i dybden innenfor et lukket miljø. Gjennom å observere fisken sin adferd, har vi optimalisert teknologien vår rundt drift og fisken, forklarer han.
Ingen tilfredsstillende løsninger
Endrede rammevilkår skremmer ikke Sondre Eide og Eide Fjordbruk. De er overbevist om at fremtiden for økt lakseproduksjonen ligger i lukkede anlegg.
– For å øke produksjon og produktivitet, samtidig som en minimerer miljøpåvirkningen, mener vi at lukkede anlegg i sjøen er svaret, sier han iLaks.
Eide Fjordbruk har lenge prøvd å finne løsninger for lukkede anlegg i markedet, som tilfredsstiller deres krav og forventninger, uten hell.
– Etter å ha gransket og testet, fant vi ingen løsninger som virkelig tok hensyn til driftsoptimalisering og som kunne konkurrere med våre beste åpne anlegg i sjø, fortsetter den daglig lederen.
Les også: Vil ha lukket oppdrettsanlegg: – Skal en få hele bransjen med seg, må en få insitament til det
Game changer
Sondre Eide er overbevist om at økt produksjon fremover vil komme som et resultat av anvendelse av ny teknologi.
– Det viktigste for oss er å produsere mer laks med mindre avtrykk. Selv om vi først og fremst produserer fisk, er teknologi nødvendig for å øke produksjonen av nettopp fisk, mener Eide.
Men oppdretteren erkjenner at det er en viktig forutsetning som må på plass for at Watermoon kan realiseres i stor skala. Forutsigbare rammevilkår.
– Hos Watermoon arbeider vi med noe som kan endre spillereglene. Men vi trenger myndigheter som vil ha miljøteknologi og innovasjon, påpeker han.
Eide er foreløpig hemmelighetsfull når det gjelder det konkrete i Watermoon-konseptet, men gir et hint om at det kommer mer om dette i Eide Fjordbruk sin kommende bærekraftsrapport.
Bærekraftig konkurransefordel
Daglig leder i Sulefisk, Michael Niesar, fortalte nylig om blandede erfaringer med lukkede anlegg. I den forbindelse uttalte han at «politisk vingling og usikkerhet rundt formuesskatt, grunnrente og økt produksjonsavgift ikke gir trygghet for eierne i Sulefisk til å investere videre i innovative løsninger».
Eide utelukker ikke at turbulensen rundt skatt og avgift kan ha hatt påvirkning på oppdretteres vilje til å ta risiko på utvikling av lukkede anlegg.
– Men det er langt viktigere at myndighetene nå tenker langsiktig gjennom å innføre en konverteringsordning der en kan veksle inn ett åpent til tre lukkede. Da vil en få en reell mulighet til produksjonsutvikling, mener han.
Eide, som er tredje generasjons lakseoppdretter, har stor tro på at fremdriften i næringen kan akselereres dersom miljøteknolgiordningen innrettes riktig.
– Dette vil ikke bare gi Norge et teknologisk forsprang, men også en bærekraftig konkurransefordel, fastslår han.
