Losna Seafoods landbaserte oppdrettseventyr står i fare

Nyheter
785

Fiskeridirektoratet opprettholder vedtak om avslag. Losna Seafood mener selskapet er utsatt for urimelig forskjellsbehandling.

Losna Seafood har i lang tid planlagt et landbasert oppdrettsanlegg på Losna i Solund kommune i Vestland. Selskapet har gjennomført en søknadsprosess om tildeling av landbasert oppdrettstillatelse, i tråd med gjeldende lov- og forskriftsverk.

Status i dag er at fylkeskommunen sier ja, mens direktoratet sier nei.

11. mai i år fikk Losna Seafood tillatelse av Vestland fylkeskommune til å drive oppdrett av matfisk på land. Denne tillatelsen ble omgjort av Fiskeridirektoratet 2. juli. Direktoratet hevdet vedtaket til Vestland fylkeskommune var ugyldig, fordi de mener at landanlegget ligger i sjø. Det er kun ved søknad om anlegg på land at fylkeskommunene har anledning til å gi tillatelse.

Les også: Fiskeridirektoratet er i tvil om dette anlegget er på land. Derfor har de gjort noe historisk

På land eller i sjø?
Losna Seafood klaget på omgjøringen i august.

– Det gjorde vi fordi vi mener det er helt åpenbart at anlegget vil ligge på det som i dag, og ved utbygging, er tørt land. Denne oppfatningen deles av Vestland Fylkeskommune da de ga oss tillatelsen, sier gründer og primus motor Geir Nordahl-Pedersen til iLaks.

Onsdag 21. september mottok selskapet beskjeden om at omgjøringen opprettholdes av direktoratet.

– Det betyr at hele prosjektet nå står i fare. Saken er nå oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet, og skal avgjøres av fiskeriministeren, sier Nordahl-Pedersen.

Losna sett fra Krakhellesundet. FOTO: Aslak Berge

Direktoratets vurderinger
– I brevet vi nylig mottok er det flere ting vi reagerer på. Vi opplever at direktoratet ikke er i stand til å begrunne hvorfor anlegget vårt ligger i sjø, sier Nordahl-Pedersen, og lister opp følgende:

  • Fiskeridirektoratet uttrykker at anlegget skal etableres på et område som i dag må regnes som land. Direktoratet mener likevel at dette synet er uten betydning i denne saken. Dette opplever vi som et stort paradoks, da direktoratet har konkludert med at fylkeskommunens vedtak er ugyldig, fordi det ikke kan regnes som «på land».
  • Vi opplever at Fiskeridirektoratet har i for stor grad lagt vekt på valg av teknologi. Vår nye teknologi er det eneste som skiller oss fra tilsvarende landbaserte anlegg. Dette strider mot prinsippene om teknologinøytralitet. Vår teknologi er mer kostnadseffektiv og energibesparende, men møter de samme kvalitetskravene når det kommer til sikkerhet mot rømming og lakselus. Vårt anlegg er dermed med på å løse de to største utfordringene for oppdrettsnæringen, nemlig lakselus og rømming samtidig som en renser ut slam og fôrrester.
  • Det er gitt tillatelse til landbasert oppdrett til to tilsvarende lokaliteter langs kysten, uten at Fiskeridirektoratet har trukket tilbake disse tildelingene. Dette viser vi også til i vårt klagebrev 20. august. Fiskeridirektoratet skriver at direktoratet ikke har sett det nødvendig å sammenligne disse anleggene, og begrunner dette med at de tilsvarende søknadene har vært behandlet i ulike fylkeskommunene og ikke vært behandlet av Fiskeridirektoratet som klageinstans. Direktoratet selv er ikke enige i at omgjøringsvedtaket deres innebærer usaklig forskjellsbehandling. Dette reagerer vi på. Vi kan ikke forstå at det bare er anlegg som får en klage som skal stanses, mens andre får tillatelse. Vi er alle omfattet av det samme regelverket, og dermed må vi behandles likt.

Konsekvenser
– Dersom ikke Fiskeridirektoratets beslutning blir omgjort av fiskeriministeren, frykter vi at saken vår kan få konsekvenser for hele næringen. Vi er bekymret for at aktører i næringen vil kvie seg for å gå i gang med planlegging av landbaserte oppdrettsanlegg, når det nærmest virker helt tilfeldig om man får tillatelse eller ikke. Dersom vi ikke får anledning til å realisere prosjektet, takker de også nei til innovasjon i oppdrettsnæringen. Det mener vi er alvorlig, og nødvendig å belyse, sier Nordahl-Pedersen.

Han mener utvikling i oppdrettsnæringen vil kunne sikre betydelige skatteinntekter til norske distriktskommuner som sikrer levende lokalsamfunn.

– Anlegget vil bidra til både arbeidsplasser i norsk leverandørindustri og skape nye kompetansearbeidsplasser til en liten kommune i en usikker tid. Koronapandemien har allerede kostet for mange arbeidsplasser. Nå er det avgjørende at politikerne legger til side en byråkratisk vurdering om at en tomt som i dag er tørt land, blir til et landanlegg i sjø etter utbygging. Nå må det vises at arbeidsplasser og verdiskaping prioriteres.

Veien videre
– Vi er ikke overrasket over at Fiskeridirektoratet opprettholdt sitt vedtak. Det betyr at saken endelig skal behandles i Nærings- og fiskeridepartementet. Vi opplever at vi har blitt urimelig forskjellsbehandlet, og ser frem til at departementet nå skal ta en prinsipiell beslutning, sier Nordahl-Pedersen videre.

– Vi forventer at departementet ser nøye på saken vår, og tror og håper departementet vil vektlegge teknologinøytralitet, arbeidsplasser og likebehandling når saken vår skal til behandling. Vi er avhengige av støtte fra alle som ønsker at landbasert oppdrett av laks skal bli en lønnsom realitet.

Fiskeridirektoratet ønsker ikke å kommentere saken.

– Saken er oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet for klagebehandling. Fiskeridirektoratet vil derfor ikke gi ytterligere kommentarer, og viser til vårt vedtak, sier Vegard Oen Hatten, Senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til iLaks.