Til høsten vil verdensmarkedet dras til igjen.
Det var som ventet. Og på høy tid. Da spotprisen sist fredag falt et sted mellom 10 og 15 kroner, var det en varslet ulykke. Lakseprisen faller alltid i andre halvdel av juli.
Årsaken er den samme hvert bidige år: Høy sesongmessig tilvekst i merdene manifesterer seg i økte opptak samtidig som den europeiske foredlingsindustrien reduserer sine innkjøp og tar sommerferie.
Økt tilbud og redusert etterspørsel. Da bruker prisen å falle.
Høye nivåer
Den falt tungt, men fra høye nivåer. Faktisk er det, av de siste seks år, kun kronåret 2016 som har vist høyere priser i juli enn hva tilfellet har vært denne sommeren.
På etterspørselssiden drives salget av dagligvarekjedene som har fått laksefileter i økt grad opp i handlekurvene til forbrukerne det siste halvannet år, en periode preget av covid-19 og reduserte restaurantbesøk og reiseaktivitet.
Gamle høyder
For det såkalte Horeca-markedet (hotell, restaurant og catering – red. anm.) er fortsatt ikke tilbake på gamle høyder, selv om det åpnes mer og mer nærmest ukentlig. Når Horeca-segmentet i nær fremtid er tilbake på gamle høyder, vil en se hvor mye det totale laksemarkedet har økt de siste to år.
Og da må tilbudssiden henge med.
I det viktige amerikanske markedet klages det over begrenset tilgang på varer fra dets største leverandør, Chile. I Chile er det vinter og lavsesong nå. Og fra Canada, som bare har en femtedel av Chiles laksevolumer, er det begrenset med fisk å hente.
Les også: Amerikanerne øker innkjøpene av norsk laks med 35 prosent
Dermed må norsk laks dra lasset. I Europa-markedet og på flyfraktmarkedene i Øst-Asia og Amerika.
Rå
Så hvordan står det til i Norge?
Her kjøres det hardt. Eksportvolumene er opp med luftige 14 prosent i år mot i fjor. En varm sommer har gitt solid tilvekst i sjøen, ikke minst i Nord-Norge, hvor lokale oppdrettere kaller tilveksten «rå». Det er bare å kikke på fôrsalget. Det er blitt solgt 12 prosent mer fôr i 2021 enn på samme tid i 2020. Trenden er økende. Sommersalget av fôr er opp godt over 20 prosent år over år, viser Akvafakta. Det betyr mye mer fisk å slakte på utover høsten og vinteren.
Og det trenger markedet.
På land
Hva med landbasert laks da?
Ved årets inngang ble det guidet et slaktevolum på 24.000-25.000 tonn laks fra landbaserte oppdrettsanlegg i USA, Danmark, Norge, Island, Kina, Canada, Taiwan, Sveits, Frankrike, Polen og Dubai. Nå, særlig etter produksjonstrøbbel både i USA og Danmark for lokomotivet Atlantic Sapphire, vil den globale produksjonen trolig ende 5.000-10.000 tonn under forhåndstipsene. Fortsatt milevis unna å påvirke et globalt laksemarked på 2,7 millioner tonn.
Så dermed må en følge med på fôrsalg og slaktevolumer, først og fremst fra stormaktene Norge og Chile, i månedene som kommer. Og vente på at etterspørselen utover høsten skal løpe raskere enn utbudet av fisk.
For det skjer også hvert bidige år.
