Etter rundt 30 år som havbruksinspektør i Mattilsynet har Sofus Olsen sett næringen endre seg betydelig. I dag mener han fiskevelferd står langt sterkere enn da han startet. Samtidig peker han på at håndtering og avlusning fremdeles er den største utfordringen for fiskehelsen.
Flere kjenner kanskje Olsen fra Viaplays serie Inspektørene, der seerne får følge Mattilsynets inspektører på uanmeldte tilsyn. Men for ham handler jobben først og fremst om lange dager på sjøen og kontroller av det som rapporteres inn fra anleggene.
– I dag startet dagen tidlig. Jeg tok båten fra Hammerfest klokken 05.40 og videre til Hasvik. Der ble jeg hentet på kaia og kjørt ut til lokaliteten. Det er slik mange av dagene ser ut, forteller han til iLaks.
Kontroll av lus og dødfisk
Ute på lokalitetene går mye av arbeidet ut på å kontrollere opplysninger som selskapene sender inn til myndighetene.
– På lokaliteten kontrollerer jeg opplysninger som selskapene rapporterer inn. De rapporterer blant annet lusetall hver uke, dødelighetstall hver måned, størrelsen på nøtene og en rekke andre forhold.
Unde dagens tilsyn gikk han gjennom alle merdene på anlegget samtidig som mannskapet tok opp dødfisk.
– Vi kontrollerte dødfisktallene og gjorde en kontrolltelling av lus. Tallene stemte godt med det som var rapportert inn, og da er jeg fornøyd.
Selv om tilsynene ofte er uanmeldte, sier Olsen at han nesten alltid blir tatt godt imot.
– Det gikk veldig bra. Når vi kommer uanmeldt er de vi møter alltid hyggelige. Er vi hyggelige mot folk, så er folk hyggelige tilbake.

Les også: Slik gikk det da Mattilsynet var på oppdrettstokt med Kystvakten
Få store avvik
Olsen sier erfaringen fra mange år med tilsyn er at de aller fleste oppdretterne rapporterer korrekt.
– Det har vært min erfaring de siste 15 årene med kontroller. Jeg forventer egentlig ikke å finne store avvik, men det gir trygghet både for næringen og for oss at vi kontrollerer at tallene stemmer.
Han mener likevel at bæringen fortsatt har et forbedringspotensial.
– Det hender vi ser forskjeller mellom manuelle lusetellinger og de automatiske systemene. Min personlige oppfatning er at de automatiske lusetellerne må bli bedre.
Et av de vanligere avvikene som dukker opp er ofte håndtering av dødfisk.
– I en travel hverdag kan det bli nedprioritert, særlig når dødeligheten er lav.
– Ting har blitt bedre
Olsen har fulgt utviklingen i havbruket siden 1990-tallet og mener næringen har tatt store steg.
– Fiskevelferd var ikke et tema da jeg begynte i næringen for 30 år siden. I dag er det noe alle snakker om, og jeg ser at det er et stort fokus på det ute på merdkanten.
Olsen har også et enkelt råd til dem som jobber ute på anleggene.
– Jeg pleier å si til røkterne at dersom det er noe de ikke har lyst til at skal bli sett på TV, så bør de finne en annen måte å gjøre det på.

– Annet sykdomsbilde i Nord
Olsen, som primært jobber i Nord-Norge, mener oppdretterne i nord skiller seg positivt ut på flere områder.
– Jeg opplever at anleggene her i nord er godt drevet. Vi har også den laveste dødeligheten i landet, og jeg synes selskapene er flinke til å sette inn tiltak tidlig.
Han peker på at situasjonen i Finnmark er annerledes enn lenger sør i landet.
– I Finnmark har vi et annet sykdomsbilde enn på Vestlandet. Vi har ikke de samme utfordringene med høye temperaturer, gjelleproblemer og omfattende håndtering.

– Dødeligheten må ned
Selv om han mener utviklingen går i riktig retning, er de fremdelest én utfordring som preger næringen.
– Det største forbedringspotensialet for næringen er fortsatt å få dødeligheten ned, sier han.
– Skal vi få ned dødeligheten, må vi redusere håndteringen av fisken. Etter mitt syn er avlusninger og annen håndtering den største driveren for dødelighet i dag, legger han til.
For havbruksinspektøren er løsningen enkel å formulere, selv om den kan være vanskelig å utvikle.
– Jeg håper at næringen klarer å utvikle en vaksine mot lakselus.


