ILA-utbrudd, sammen med økte slaktekostnader, kostet Wilsgård Fiskeoppdrett opp mot 100 millioner kroner i 2018, og reduserte resultatet med nesten tilsvarende.
Det var i slutten av mai at det ble påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten Lubben i Karlsøy kommune i Troms fylke. Lokaliteten drives av NRS Troms, Wilsgård Fiskeoppdrett og Troms Fylkeskommune.
– Dette resulterte i at vi måtte destruere opp mot én million fisk på lokaliteten, og slaktet resterende på en snittvekt på 2,5 kilo for å overholde frister fra Mattilsynet vedrørende utslakting/tømt lokalitet, skriver daglig leder Fredd-Jarle Wilsgård i Wilsgård Fiskeoppdrett i en e-post til iLaks.
Ifølge Wilsgård kostet ILA-utbruddet og økte slaktekostnader, som følge av lukket transport og direktelevering, selskapet opp mot 100 millioner kroner i 2018, og reduserte resultatet med nesten tilsvarende.
Vil ha like vilkår for små og store oppdrettere
Wilsgård sier at et ILA-utbrudd gir ulike konsekvenser for hans selskap, som er en mindre oppdretter, og et større selskap som Norway Royal Salmon.
Daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett, Fredd-Jarle Wilsgård. FOTO: Trine Forsland– Gjennom konsernbiomasser og fordi at NRS, som er et stort, børsnotert selskap og har flere lokaliteter med samme årgang fisk, klarer man i slike selskap, i gjeldende regelverk, å minimalisere tapene ved å bygge biomasse på annen fisk, og derigjennom redusere den direkte effekten av sykdomspåvisningen, skriver Wilsgård, og fortsetter:
– For Wilsgård som en mindre oppdretter som har fem konsesjoner og kun har en lokalitet med denne årgang fisk, er det særlig begrenset hva man løfte av biomasse på annen fisk, og må derfor ta store tap i produksjon, inntekter og sysselsetting da eksisterende regelverk ikke skaper like vilkår for store og små bedrifter.
– Hva mener du må gjøres for mindre selskaper, for eksempel ved ILA-utbrudd, for å ikke bli rammet så hardt økonomisk som dere?
– En løsning der mindre oppdrettere kan få ta igjen den tapte produksjonen over for eksempel tre år, en modell lik det som de algerammede oppdretterne er tilbudt. Det vil være en mulighet til å for egen vinning og risiko ta igjen tapene. Ingen forventer å få 100 prosent dekning for den risikoen som næringen har gjennom å produsere med levende dyr, men en ordning som gir tilnærmet like muligheter for store og små bedrifter er ikke urimelig, svarer Wilsgård.
2019 også påvirket av ILA-utbruddet
Wilsgård sier han uttaler seg på bakgrunn av over 30 års fartstid som daglig leder i bedriften, samt at han mellom 2004 og 2018 også var daglig leder i et datterselskap av et børsnotert selskap. Han mener han har sett de «faktiske og praktiske forskjellene i gjeldende regelverk».
– Vi er langsiktige og kjenner til risikoen ved å jobbe med levende dyr. Samtidig oppleves det som sært å oppleve konkurransevridningen som følge av regelverket.
Ifølge Wilsgård har selskapet hatt god produksjon så langt i 2019.
– Men første halvår påvirkes av mindre slaktefisk en vi burde ha som følge av ILA-påvisningen med påfølgende destruksjon og uttak av småfisk i 2018, skriver han avslutningsvis.
