Oppdrettsutvalget i NSL har registrert de siste dagers diskusjoner om modeller for framtidig vekst i havbruksnæringen, og vil dele noen synspunkter i denne sammenheng. NSL er enig i FHLs betraktning om at flere av tildelingsrundene har vært uforutsigbare, der kriteriene har vært lite etterprøvbare, og mange ganger har man endt opp med direkte urettferdige utslag. NSL fastholder allikevel at myndighetene fortsatt må ha muligheten til å tildele oppdrettstillatelser, for effektivt å kunne fremme en ønsket utvikling av havbruksnæringen. NSL foreslo i sitt høringssvar en kombinasjonsmodell mellom en vekst på eksisterende konsesjoner og en tildelingsrunde av nye konsesjoner.
Slik teknologien og regeldannelsen i havbruksnæringen har utviklet seg, er en effektiv og moderne utstyrt lokalitet basert på en MTB på mellom 3600 og 5400 tonn. Skal man komme opp på et slikt produksjonsnivå på enkeltlokaliteter, krever det minimum fem – seks oppdrettskonsesjoner med en selskaps-MTB på mellom 5000 og 8000 tonn. En viktig årsak til denne utviklingen er ikke minst at det i stor grad er de store nasjonale oppdretterne som er blitt toneangivende sågar politisk som i forholdet til leverandørindustrien og teknologiutvikling. På mange måter kan man si at små oppdrettere i en slik sammenheng til en viss grad er utsatt for en konkurranseulempe.
De siste årenes økende konsentrasjon av eierskap har også gitt en større opinion mot havbruksnæringen. NSL mener at denne utviklingen gjør at man må legge desto større vekt på at man opprettholder en differensiert eierstruktur i havbruksnæringen, der det legges til rette for at man fortsatt kan ha et stort antall små og mellomstore lokalt eide havbruksselskap. Dette vil sikre lokalt eierskap og lokale ringvirkninger – noe som er nødvendig for å skape gehør for både små og store havbruksselskaps bruk av kystsonen.
Som NSL har diskutert i sitt høringssvar, er det vanskelig for små oppdrettere å effektivt nyttegjøre seg av en liten prosentvis vekst hvert år, ettersom det tar lang tid å bygge seg opp fra to – tre konsesjoner og opp til et effektivt nivå.
En enkel og forutsigbar modell for konsesjonstildeling kan være å sette et måltall på ønsket antall konsesjoner i et lite havbruksselskap, der man har som målsetning om å bygge de mindre uavhengige aktørene opp til å ha et effektivt antall oppdrettstillatelser i tråd med det ovennevnte. Her kan man gjøre en analyse av strukturen i utvalget av mindre havbruksselskap og lage en forutsigbar modell for vekst opp mot det ønskede antall konsesjoner.
Gjennom en slik differensiert tildeling av tillatelser vil man gjøre de små havbruksbedriftene mer robuste, samtidig som man legger til rette for den nødvendige lokale forankringen av havbruksnæringen. All vekst vil etter NSLs syn måtte basere seg på miljømessig bærekraft, som vi også har drøftet i vårt høringssvar.
