KPMG frykter at Regjeringens forslag om avvikling av selskaps-MTB til fordel for lusekvoter kan føre til redusert grunnlag for finansiering av ny teknologi.
Et tema som har kommet opp i kjølvannet av offentliggjøringen av Havbruksmeldingen er hvordan man skal kunne finansiere produksjonsvekst fremover. Dette har blant annet sin bakgrunn i at Regjeringen har foreslått å erstatte selskaps-MTBen med omsettelige lusekvoter.
Ifølge KPMG-partner og skatteadvokat Pedro S. Leite er det lagt opp til at man fortsatt skal kunne pantstille tillatelser. Men det er ikke avklart hvordan verdiene kan bli reflektert.
– Det virker som om det er verdien på lusekvoter som nå skal gjelde. Disse skal jo kunne omsettes etter det nye forslaget, sier han til iLaks.
Les også: KPMG: Økt politisk involvering i næringen kan gi høyere volum- og kostnadsrisiko
Lite håndfast
Verdien på pantet er avgjørende for hvor mye aktører kan oppnå av finansiering av nullutslippsløsninger og lukket teknologi.
– Per i dag vet vi ikke hva som kan bli verdien på pantet. Altså, om verdiene på tillatelsene vil opprettholdes, eller om de vil gå over til lusekvotene. Foreløpig vet vi ikke om man kan ta pant i en lusekvote, forklarer Leite.
Ifølge advokaten er det uklart hvordan verdiene kan fastsettes, dersom Regjeringens forslag til ny modell blir vedtatt.
– Det kan se ut som man går fra noe som er litt sikkert og håndfast i en tillatelse som kunne omsettes til en rimelig grad av forutsigbarhet på verdi, til at man får noe som er mer luftig, utdyper han.
– Det virker som om det er verdien på lusekvoter som nå skal gjelde. Disse skal jo kunne omsettes etter det nye forslaget, sier Pedro S. Leite, KPMG. Foto: Kjartan Aa BergeRedusert handlerom for teknologiutvikling?
Leite er tvilende til at den foreslåtte modellen vil øke oppdretternes potensielle panteverdier.
– Man vet per i dag ikke om denne kvoten er noe som man vil få for en gitt periode, eller om staten skal selge kvotene på nytt på et senere tidspunkt. Så jeg vil ikke utelukke av verdien på pantet kan bli lavere, sier han.
Han får støtte fra kollega Mette Remø.
– Dette vil kunne ha betydning for finansiering av den teknologiutviklingen som trengs. Se eksempelvis på utviklingstillatelsene. Der var tillatelsesverdien brukt som en vesentlig del av risikoavlastningen, påpeker hun, og legger til:
– Det kan potensielt bli en nedside ved at det blir mer usikkert å utvikle de mest kostnadskrevende prosjektene.
Les også: – De mindre oppdretterne i PO3 og PO4 kan bli de største taperne
Mette Remø illustrerer poenget med å benytte utviklingstillatelsene som eksempel. Der var tillatelsesverdien brukt som en vesentlig del av risikoavlastningen. Foto: KPMG
