– Kan nok telle på én hånd hvor mange damer jeg jobbet med i løpet av tre år

Runa Fossum Sæterhaug (25) og Sunniva Bondø Sørensen (24) har startet et prosjekt for å vise frem kvinners arbeidshverdag og muligheter i havbruksnæringen.

At havbruksnæringen tradisjonelt er mannsdominert, har de selv kjent på. Særlig på merdkanten.

Derfor har Runa Fossum Sæterhaug og venninnen Sunniva Bondø Sørensen startet opp prosjektet og Instagram-kontoen “Jenter i havbruk». Målet er å skape en inkluderende plattform som viser frem de ulike mulighetene i næringen, og bidra til at flere kvinner finner veien inn.

– Det er viktig å få frem at dette ikke er noen mannefiendtlig greie. Jeg er veldig glad i alle de mannlige kollegene mine som har hjulpet meg opp igjennom. Men vi trenger begge deler, understreker Sæterhaug.

– Få av oss
Rundt én femtedel av ansatte i akvakulturnæringen er kvinner, ifølge Fiskeridirektoratets oversikt fra 2023.

– Jeg kan nok telle på én hånd hvor mange damer jeg jobbet med i løpet av tre år ute på anlegg. Det er veldig mannsdominert særlig i de operative stillingene, selv om det gjerne har blitt bedre på kontorstillinger. Jeg opplever fortsatt i dag at det er få av oss, sier Sæterhaug.

 

View this post on Instagram

 

A post shared by @jenterihavbruk

Trønderen har fartstid blant annet som driftstekniker og fra slakteri. Sørensen, som på sin side raskt fant ut at merdkanten ikke var stedet for henne, har også prøvd forskjellige yrker i næringen – blant annet som guide og på slakteri. Sørensen omtaler seg nå som noe mer av en “kontorrotte”, og forteller at hun har hatt få kvinnelige kolleger frem til nå.

– Vi vil ha en god blanding av menn og kvinner, og gi jenter et push til å kjøre på om de har lyst, sier hun om prosjektet “Jenter i havbruk”.

Les også: Rekrutteringsbyrå om mangfold i sjømatnæringen: – Litt å gå på

Oppfordring til selskapene
Sæterhaug er for tiden engasjert i et HR-vikariat på SalMar-slakteriet Innovamar. Også Sørensen jobber i SalMar, som prosjektmedarbeider innenfor bærekraft. Begge forteller at de ser for seg å fortsette i havbruket.

– Hvordan kan man få inn flere kvinner i næringen?

– Først og fremt gjennom markedsføring. Næringen, eller terskelen for å prøve seg i den, kan gjerne virke litt skummel. Særlig for folk som kanskje ikke har fått muligheten til å prøve seg, tror Sørensen.

– Det er også viktig at selskapene skaper gode kulturer hvor man heier frem jenter og er åpen for det. At vi lærer hverandre at det er behov for begge kjønn, og spiller hverandre gode. Jeg ser ofte på arbeidsmiljøet at det er positivt å få inn ei jente i gruppa. Selskapene må være flinke til å jobbe med dette både utad og innad, sier Sæterhaug.

Les også: – Næringen må vise at det er plass til både kvinner og menn

Snøballeffekten
Sæterhaug fikk inspirasjon til prosjektet fra et lignende initiativ, rettet mot jenter i Forsvaret. Også der ble nyansene i en mannsdominert yrkesvei vist frem gjennom at kvinner sendte inn bilder fra livet i Forsvaret, som så ble delt videre av kontoen.

– Det fungerte bra for meg som en plattform for inspirasjon. Det bidro til at jeg turte å kaste meg mer inn i stillinger, fordi jeg så at andre jenter gjorde det samme. Kanskje vi damer er mindre risikovillige? Da kan det hjelpe å se at andre får det til. Det er gjerne mange som vil inn i havbruksnæringen men som ikke helt tør, siden det er så mannsdominert. Da tror jeg en slik konto er et bra konsept for å vise at det er mange av oss som får det til, sier hun.

Sørensen tente på ideen til venninnen.

– Vi vil også vise frem at det finnes mye man kan gjøre i denne næringen. Man må ikke være på lokalitet. Man kan jobbe med nesten hva man vil. Det gjelder bare å finne sin plass, sier hun.

Les også: Janicke (27) hekta seg på havbruksnæringen. Nå jobber hun med å få inn flere unge.

“Kjør på”
De første videoene av “jenter i havbruk” ble lagt ut denne måneden. De to venninnene, samboerne og SalMar-kollegene bak forteller at de har fått en rekke positive tilbakemeldinger.

– Også menn har vært veldig positive til dette, selv om vi definitivt har fått flest tilbakemeldinger fra jenter. Alt fra folk på vår egen alder, til videregående-elever og folk i jobb, sier Sørensen.

– Det er også positivt og godt for oss at SalMar har vært støttende til prosjektet. Når man poster innhold fra jobben sin må jo ting godkjennes, men de har gjort oss trygge på at dette er en god idé, og sagt “kjør på”. Da snakker vi igjen om kulturbygging, forteller Sæterhaug.

De to har troen på at prosjektet kan bli et dugnadsarbeid der man får åpnet opp næringen mer til dem på utsiden, og der man også kan få frem budskapet som Sæterhaug gjentar:

– Menn og damer har ulike styrker, og sammen blir det veldig bra. Vi konkurrerer ikke, men utfyller hverandre.

Les også: – Vi må sette lys på at det ikke er en perfekt næring, men også vise hvilke muligheter som finnes