Janicke (27) hekta seg på havbruksnæringen. Nå jobber hun med å få inn flere unge.

– Jeg satte meg ned og googlet, og fant ut at det var mye stammespråk, sier Janicke Eckhoff. Etter en studietur til Korea bestemte hun seg for å lære mer om norsk laks.

Eckhoff har hatt en noe utradisjonell vei inn i havbruksnæringen. Det hele startet i 2021, da hun lagde podcasten «Hekta på havbruk» sammen med Aino Olaisen, styreleder og medeier i Nova Sea.

To år senere er 27-åringen ansatt i Sjømat Norge, og har fått en solid oversikt over næringen.

Vi tok en prat med henne om omdømme, hvordan næringen kan nå ut til flere unge, og hvordan hun selv ble interessert i havbruk.

Flau av fiskespørsmål
Eckhoff vokste opp på Majorstua midt i Oslo, der verken kyst eller fisk preget oppveksten. Hun studerte statsvitenskap i samme by, og interessen for sikkerhetspolitikk førte til at hun dro til Korea på sommerskole allerede før studiene.

Her ble hun konfrontert med sin mangel på innsikt i hva som foregår i «egen bakgård».

– Jeg trodde mange ville forbinde Norge med min idé om hva Norge er – en fredsnasjon. Osloavtalen, og at vi deler ut fredsprisen, det var ting jeg var stolt over som nordmann, sier Eckhoff.

Men klassekameratene på sommerskolen forbandt bare Norge med én ting:

– Fisk. Jeg fikk mange spørsmål om fisk og oppdrett, men kunne ikke svare på noe av det. Jeg kunne ingenting om oppdrett, hvordan det foregikk eller hvor stort det var. Jeg var litt flau over at jeg ikke kunne noe, om det som for dem var det største symbolet på Norge.

Skamfølelsen over å ikke kunne særlig om Norges nest største eksportnæring fulgte henne hjem til Norge.

Hekta på havbruk
Eckhoff begynte å søke etter kunnskap om laksens liv, fra start til fat. Men «smolt» og «merd» var fremmedord, og terskelen for å komme på innsiden fremsto høy.

– Jeg satte meg ned og googlet, og fant ut at det var mye stammespråk. Jeg skjønte også at det var høy temperatur og en del debatt om næringen.

– Måten næringen omtaler seg selv på virket basert på at man har en basiskunnskap som jeg på ingen måte hadde. Folk flest vet ikke helt hva det dreier seg om eller hvordan verdikjeden ser ut. De er ikke innforstått med størrelsesorden, investeringene som er lagt ned, og har ikke fått med seg hvilket fantastisk eventyr som har foregått langt kysten – og hva man har skapt. 

Eckhoff tror denne mangelen på kunnskap er en del av næringens hovedutfordring. Hun påpeker at mange verken ser merdene i det daglige, eller kjenner noen som jobber med havbruk.

– Når det kommer store oppslag i nasjonal presse har man ikke en basiskunnskap å møte den informasjonen med. Det tror jeg er noe av grunnen til at næringen ofte opplever å ikke bli forstått, sier den tidligere podcasteren.

– I kjølvannet av grunnrentediskusjonen så vi jo tydelig at forståelsen for verdikjeden ikke er så veldig stor.

Nå har Eckhoff lært mye og sett mye, men ikke takket være Google. Hun sendte en e-post til Aino Olaisen – en av landets største profiler innen oppdrett. Mailen ble til en lunsj, og så til et besøk hos Nova Sea på Lovund, før Olaisen foreslo at de to kunne lage podcast.

– Aino foreslo at vi skulle slå sammen min nysgjerrighet med hennes erfaring – og det ble til «Hekta på havbruk».

Fra podcast til prosjekt
Dypdykket i laksens verden gav mersmak: 32 podcastepisoder og to år senere har Eckhoff gått i land i Sjømat Norge.

Der er hun prosjektleder for «Next Generation Seafood», et omdømmeprosjekt som vil nå flere unge for å formidle hvordan sjømat- og havbruksnæringen fungerer, og vise frem mulighetene. De har blant annet arrangementer for unge som er nysgjerrig på hvordan det er å jobbe med sjømat.

– Har næringen et omdømmeproblem?

– Ja, det tror jeg at jeg vil si. Én ting er kritikken man gjerne får med seg gjennom saker i store, nasjonale medier. En vel så stor utfordring er den generelle mangelen på kunnskap om næringen, og hva man driver med, sier Eckhoff.

I arbeidet med «Next Generation Seafood» har de tatt utgangspunkt i en omdømmeundersøkelse gjort i regi av Sjømat Norge og andre aktører, forteller hun.

– Det viste seg at min generasjon, de under 30, hadde stor interesse, var mer «for» sjømatnæringen og positivt innstilt til å lære mer. Det var et interessant funn, i og med at man innenfor denne «bobla» ofte kan oppleve at omdømmet er preget av utfordringer, sier hun.

– Vi har ting å ta tak i, men jeg tror også at vi har utrolig mye å hente om vi bygger på den positive drivkraften som finnes.

Hun trekker frem tre ting om næringen som hun mener det er viktig å få ut til folk: Grunnleggende kunnskap om hvordan næringen fungerer, at den har plass til folk med ulik kompetanse, og at den er i konstant utvikling på teknologifronten.

Walk the talk
Jobben i Sjømat Norge fikk Eckhoff etter at hun kom i snakk med kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Kristin Langeland, på konferansen «Havets døgn» i Bodø.

– Jeg hadde gjort meg opp en del tanker om hvordan næringen kunne henvende seg til unge mennesker, og mente at den burde gjøre mer av det. Det lå så mye potensiale i næringen, men man slet med å få invitert nye inn for å utfylle det potensialet. Jeg snakket hull i hodet på henne.

Det fungerte. Senere kontaktet Langeland henne, og spurte om hun hadde lyst til å være med i Sjømat Norge for å «walk the talk».

– Det ville jeg helt klart, sier Eckhoff.

Nå er hun engasjert av ISFA (International Salmon Farming Organization) for å se på mulighetene for å forlenge «Next Generation Seafood»-prosjektet i en global skala.

– Verden er mer preget av klimaendringer, og et voksende behov for sikker tilgang på trygg mat. For at bransjen skal kunne bli bedre, er det avgjørende at unge mennesker med kloke hoder vil bringe inn sine verdier og perspektiver for å utfylle det potensialet næringen har, sier hun.