Grunnlegger av Laxar, Einar Örn Gunnarsson (56), har kanskje en litt annerledes bakgrunn enn mange andre lakseoppdrettere.
iLaks møter Einar Örn Gunnarsson og hans kollegaer på Laxars kontor i Kópavogur, en kort kjøretur sør for Reykjavik.
Han tilbyr kaffe, men vi går for vann.
– Oj, det tar lang tid å få vannet kaldt her, men det smaker fantastisk. Men vi har god tid, sier Gunnarsson, og antyder en ventetid på opptil ti minutter.
Å vente har Gunnarson blitt godt vant til, spesielt i forbindelse med konsesjonssøknader Laxar har inne hos islandske myndigheter.
I selskapet har han flere roller utenom å være ansvarlig for konsesjonssøknader. Han er juridisk ansvarlig, og jobber også med salg og markedsføring. I tillegg er han altså grunnlegger og styremedlem.
Det faktum at Gunnarsson har mange roller i selskapet, kommer ikke som en overraskelse etter hvert som man blir kjent med han. Det er nemlig en allsidig mann også utenom jobben i Laxar, men mer om det senere.
– Du kan snakke om konsesjoner i dagevis
Hvis man skal oppsummere et førsteinntrykk av Gunnarsson så er det at han er en åpen, imøtekommende og engasjert mann. Han fremstår som seriøs, spesielt når det kommer til snakk om konsesjoner, men det mangler heller ikke på humoristiske innfall.
Gunnarsson tar for tiden en mastergrad innenfor jus, og han argumenterer grundig for hvorfor Laxar bør få flere konsesjoner. Så grundig at administerende direktør Helgi G. Sigurðsson må avbryte litt for å fortsette presentasjonen han gir av selskapet.
– Jeg kan fortelle deg mer om dette i bilen, sier Gunnarsson.
– Du kan snakke om konsesjoner i dagesvis, skyter administerende direktør Helgi G. Sigurðsson inn.
– Det kan jeg. Jeg sikker på at du (journalisten) faller i søvn om jeg fortsetter, sier Gunnarsson.
– Men du startet det, husk det, sier Helgi G. Sigurðsson i retning av undertegnede og ler, og minner om at det var iLaks som tok opp hvorfor det er så tøft å få konsesjoner på Island.
Skiftet navn
Etter hvert kommer også Jóhannes Sigurðsson inn i rommet, han er leder for landbasert i Laxar.
– Han snakker «finnorsk», utbryter Gunnarsson. Sigurðsson har nemlig jobbet i flere tiår i Norge for både Lerøy, Marine Harvest og Grieg Seafood.
Stemningen er god i rommet, og det virker å være en gjennomgangstone så langt i selskapet. Produksjonen startet først opp i 2016, og selskapet har hatt sine utfordringer, blant annet med bakteriell nyresyke (BKD).
Det er åpenhet rundt at man skjønner ting har gått veldig raskt, kanskje noen ganger for raskt, men det er også en gjeng realister som sitter i rommet som forstår at ting vil ta tid. Siden 2016 har de kjøpt tre settefiskanlegg i Ölfus i sør, og har i tillegg et slakteri i i Djupivogur på østkysten sammen med Ice Fish Farm. På østkysten finner vi også sjøanleggene, nærmere bestemt i Reyðarfjörður. Dette ledes av broren til Einar Einar Örn Gunnarsson, Gunnar Stein Gunnarsson.
Gunnar Stein Gunnarson har over 30 års erfaring i oppdrettsnæringen, og det var også han som dro inn Einar Örn Gunnarsson i selskapet, så langt tilbake som i 2005.
– Først het vi Siberia, men det var et lite gunstig navn. Det er jo ingen som vil investere i et slikt navn, sier Gunnarsson og ler.
I bilen på veien ut til settefiskanleggene forteller Gunnarsson hvordan han ble en del av Siberia, eller Laxar som det altså heter i dag.
– Jeg skrev på et teaterstykke da broren min ringte meg og spurte om vi skulle starte et oppdrettsselskap.
Allsidig mann
Det er også under bilturen at man forstår at Gunnarsson er en svært allsidig mann, også ved siden av alle rollene han har i Laxar. Før vi har ankommet Fiskalon, et av selskapets settefiskanlegg, har vi fått noen gode historier allerede. Om Islands historie, og om lokalhistorie fra Reykjavik.
Gunnarsson virker belest, og det kommer da heller ikke som noen overraskelse at han har skrevet en rekke noveller og romaner, i tillegg til teater. I 1999 satt han opp teaterstykket Krákuhöllin. Han har også en mastergrad i Art Business fra Sotheby’s Institute of Art I London.
Videre har han vært journalist i avisen Morgunblaðið, og deltatt i samfunnsdebatten gjennom leserinnlegg.
På vei inn i startforingsavdelingen til Fiskalon, har vi kledd på oss nye klær og skotøy.
– Det er som vi kommer fra en UFO, sier Gunnarsson, med henvisning til antrekket.
– Vi kommer hit I fred!, følger han opp med og ler.
Men det tar ikke lang tid før den seriøse tonen er tilbake. Mens iLaks får omvisning, får Gunnarsson en telefon.
– Det gjaldt konsesjoner, sier han når vi er tilbake i bilen, og vi er på tur til et annet settefiskanlegg drøyt en kilometer unna kalt Bakki.
– One day lad, all this will be yours, sier Gunnarsson utenfor Bakki, med klar referanse til Monty Python, og med en litt ironisk tone. For bygget er ganske slitt.
– Men på innsiden er det som et palass, føyer han til.
Om det ikke er et palass, er uansett det meste nytt. Men også her preges det av en oppbygging av selskapet. I hjørnet står forskjellige ting på noen paller, blant annet tomme pappesker.
Solguden
Under turen presser det seg fram et åpenbart spørsmål.
– Du tror ikke du kanskje er på feil plass når du driver med oppdrett?
– Haha, det kan du godt si, svarer Gunnarsson, men legger raskt til at han trives veldig godt i oppdrettsnæringen. Før han drar noen linjer fra Knut Hamsun.
Når vi ankommer Kópavogur, viser han hvor han bor med sin kone og døtre litt bortgjemt i skogen. Litt for bortgjemt, mener Gunnarsson. Han vurderer å flytte med familien nærmere sentrum av Reykjavik – av flere grunner. En av disse er at det er så langt unna hjemmet etter en tur på byen.
Men selv om Gunnarsson har mange interesser utenom Laxar, har laksen fortsatt en sentral plass i livet, noe han forteller gjennom en historie på kontoret.
– Laks stimuleres av lys. Det er mye lys her på Island. Jeg har en statue på kjøkkenet, som kalles The Solar Queen. Når sola starter å skinne, begynner hun å vinke. Da skjønner jeg at laksen vokser. Når den ikke vinker, liker jeg det ikke i det hele tatt, sier Gunnarsson.
Og det teaterstykket han skrev på da han ble oppringt av broren. Det er ennå ikke ferdig.