– I Norge har dere et uttrykk om at alle gode ting er tre. Det får vi håpe gjelder for Island. Der har det vært tre perioder med oppdrett av laks.
Han bør vite hva han snakker om, Gunnar Stein Gunnarsson. Han har vært engasjert med lakseoppdrett på sagaøyen siden midten av 1980-tallet. Nå driver han oppdrettselskapet Laxar.
Begge de to første periodene endte i tårer. Nå har tredje periode startet. Laxar har 6.000 tonn i produksjonstillatelse, og driver sin virksomhet på nordøst Island.
– Det begynte med landbasert og importerte egg fra MOWI-stammen. Men en begrenset produksjon som ga høye faste kostnader.
Konkurs
Og lakseprisen falt tungt i perioden.
– Jeg tror prisen var 90-100 kroner. Og når prisen falt, gikk mange selskaper konkurs. En hadde begrenset kunnskap, brukte enkelt utstyr og manglet kapital. Fra 1993 var det lite som skjedde, men det var produksjon, understreker han.
Etter årtusenskiftet ble en sterk islandsk krone en utfordring.
– Det var ikke stor fortjeneste på noe som ble eksportert. Det var jo bankene folk trodde vi skulle leve av. En gang på et styremøte fortalte HB Grandi (fiskeriselskap – red. anm.), som var aksjonær, at lakseoppdrett var for risikabelt og kapitalbindende. Så de ville begynne med torskeoppdrett, sier han under Aqkva-konferansen i Bergen torsdag.
Finanskrise
Deretter fulgte finanskrisen som i særlig grad rammet Island. Den islandske kronen ble devaluert.
Nå har næringen fått inn profesjonelle investorer, herunder norske oppdrettselskaper som NRS, Måsøval og SalMar. Disse bidrar både med penger og kompetanse.
– Størstedelen av Island er stengt for oppdrett. I produksjonsområdene er det nesten ingen naturlige elver med villaksstammer. De fleste fjordene er uten terskel og har god vannutskifting, sier Gunnarsson.
– Vi har høy kvalitet på ferskvann, tilgang til naturlig varmt vann og veldig lave strømpriser – som er gunstig for smoltproduksjon. Jeg tror strømprisene er halvparten av Norge. Vi har sterk og frisk rogn gjennom Stofnfiskur. Vi har veldig lite sykdommer, lange fiskeritradisjoner med dertilhørende infrastruktur. Og god kunnskap om salg og markedsføring av sjømat.
Vekst
Islands lakseproduksjon estimeres til 11.000 tonn i 2017, og antas å lande på 24.000 tonn i 2018. Den stopper ikke der.
– I dag er det godkjent en samlet produksjon på 51.000 tonn. Og det er mange søknader inne. Men vi klarer ikke å nå dette på grunn av mangel på smolt, medgir han.
Havforskningsinstituttet på Island har beregnet en samlet bærekraft på 130.000 tonn oppdrettslaks.
– Norge produserer 1,3 millioner tonn, og sikter på fem milloner tonn i 2050. Vi kan, om noen år, nå 130.000 tonn. Det er usannsynlig at Island konkurrerer med Norge. Island kan konkurrere med Norge i fotball, men ikke i oppdrett, sier han før han henvender seg til de mange oppdrettsleverandørene i salen, og avdekker hovedårsaken til at han har reist på tur til Norge: – Det er gode muligheter for investorer for oppbygging av infrastruktur for slakteri, kassefarbrikk, brønnbåter, oppdrettsbåter, service og utstyr generelt.
