– Trolig fordi det er gode beitemuligheter der, sier forsker Vidar Wennevik.
Han er en av forskerne bak en stor studie som har analysert 10.000 tråltrekk for å lære mer om hvor laksen er i de første månedene i havet. Dette omfatter alle trålfangster av laks registrert siden 1995 av Havforskningsinstituttet (HI) og andre institusjoner i Skottland, Irland, Færøyene og Russland, skriver HI på sine hjemmesider.
– Etter at laksesmolten har vandret ut fra elva, ut gjennom fjorden og når havet, vet vi lite om hva som skjer med den. Det vi vet er at få kommer tilbake til elva som voksen laks. De aller fleste dør i havet og vi tror at dødeligheten er størst det første året, mens fisken er i det såkalte postsmoltstadiet. Vi ser også at dødeligheten kan variere mye mellom elver og regioner, og mellom år, sier Wennevik.
For å forstå årsakene til variasjonen i dødelighet er det viktig å vite hvor postsmolten vandrer i havet.
Særnorsk postsmolt
– Hvis vi vet hvor de er, kan vi kombinere denne kunnskapen med annen kunnskap om forholdene i havet, slik som temperatur og havstrømmer, og fordelingen av andre fiskearter som kan spise postsmolt. Vi tror også at tilgangen på byttedyr for postmolten er en viktig faktor. Postsmolt som har rikelig tilgang på føde vokser fort, og blir dermed mindre utsatt for predasjon fra større fisk.
Imidlertid er det relativt få av den norske laksen som finner veiene til møteplassene til den europeiske postsmolten.
– De genetiske analysene viste også at det var færre norsk laks i disse områdene enn vi forventet basert på beregninger av smoltproduksjonen, noe som kan tyde på at postsmolt fra norske elver beveger seg nordover nærmere kysten før den trekker vestover ut i havet, sier Wennevik.
Vekst, dødelighet og tilbakekomst
NFR-prosjektet SeaSalar, som er et samarbeid mellom UiT, NINA, HI, og andre samarbeidende institusjoner i inn- og utland prøver å finne forklaringer på variasjonen i vekst og dødelighet.
Videre studier i prosjektet kan benytte denne kunnskapen til å forstå hvilke faktorer som påvirker vekst og dødelighet, og hvordan dette får betydning for hvor mange voksne laks som kommer tilbake til elvene.
Sammenstillingen av dette store datasettet har vist at det er områder i Norskehavet hvor postsmolten fra ulike regioner i Europa samles, sannsynligvis fordi det er gode beitemuligheter der.
Publiseringen av dette store datasettet innebærer en stor økning av kunnskapen om hvor postsmolten er i havet.
