– Hybridlensen er kun en videreutvikling av teknologi som er kjent

Nyheter
1130

Arnøy Laks nådde ikke frem med klage.

Arnøy Laks søkte i april 2017 om fire utviklingstillatelser for konseptet «Aquashield». Konseptet skal ha en integrert ferskvannslense i fortøyningssystemet, med et skjørt på to meters dybde som skal holde på ferskvann. Ferskvannslensen skal omkranse lokaliteten og blir i søknaden beskrevet som en hybrid av en merd og en klassisk oljelense.

Målet med konseptet er å hindre påslag av de infektive stadiene av lakselus ved hjelp av et ferskvannslokk på lokalitetsnivå. Konseptet skal også redusere risikoen for rømming ved å etablere en barriere rundt anlegget som beskytter mot drivgods og påkjørsler.

Opprettholder avslag
Fiskeridirektoratet avslo søknaden i august året 2018 fordi kriteriene om betydelig innovasjon og betydelige investeringer ikke var oppfylt. Arnøy Laks påklaget vedtaket, men Fiskeridirektoratet opprettholdt sitt avslag, og oversendte saken til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse i oktober i fjor.

Nå har departementet kommet frem til at Fiskeridirektoratets avslag opprettholdes. I et avslagsbrev til oppdretteren viser departementet til at Fiskeridirektoratet har vært i tvil om konseptet faller inn under ordningen med utviklingstillatelser, siden konseptet bare kanskje – og i begrenset grad, kan sies å bidra til å løse miljø- eller arealutfordringer.

«Vi har ikke funnet grunn til å vurdere dette nærmere, fordi konseptet etter vår vurdering uansett ikke kan sies å utgjøre betydelig innovasjon», er konklusjonen fra departementet.

«Rimelig lik teknologi»
Da Fiskeridirektoratet avslo søknaden til Arnøy Laks mente de at konseptet ikke innebar noe teknologisk løft. Blant annet ble det vurdert at ferskvannslokk på merdnivå var utprøvd samt at konstruksjoner liknende klagers (Arnøy Laks) hybdridlense har blitt benyttet til å lage ferskvannslokk tidligere.

Departementet skriver i sin vurdering at de ikke kjenner til tilsvarende lenser for hele lokaliteter, men at det er en «rimelig lik teknologi», som har vært brukt tidligere til å lage ferskvannslokk på merdnivå.

«Når lensen skal omslutte en hel lokalitet er den gjort mer robust, noe som er naturlig ettersom lastene den utsettes for vil være større og den ikke lenger kan dra nytte av merdenes oppdrift. Departementet mener derfor at hybridlensen kun er en videreutvikling av teknologi som er kjent og som har vært benyttet», heter det i brevet.

Departementet vurderer imidlertid at konseptets hybridlense for ferskvannslokk på lokalitetsnivå innebærer en viss nyhetsverdi ettersom ferskvannslokk i denne skala ikke er utprøvd tidligere. Det legges likevel til at:

«Teknologien som skal utvikles, vurderes imidlertid til å være en videreutvikling av teknologi som allerede eksisterer, samt å være lite teknologisk utfordrende å lage. Det er etter vårt syn heller ikke godtgjort hvilke egenskaper hybridlensen vil ha».

Vedtaket fra departementet er endelig og kan ikke påklages.