Høyre vil fjerne grunnrenteskatten: Dette mener resten av partiene på Stortinget

SV vil øke skattesatsen og fjerne bunnfradraget, KrF er kritiske til den tilbakevirkende effekten, og FrP ønsker seg en mindre «distriktsfiendtlig» metode.

I forrige uke la Høyre frem sitt alternative statsbudsjett for 2024. Partiet ønsker å fjerne grunnrenteskatten, og erstatte den med økt produksjonsavgift som skal sørge for rundt 3,8 milliarder kroner til statskassen.

Høyres forslag står i kontrast til regjeringens vedtatte grunnrenteskatt på 25 prosent. Arbeiderpartiet og Senterpartiet (regjeringen) anslår at staten vil tjene fem milliarder kroner på lakseskatten.

Her er en oversikt over hva de andre Stortingspartiene foreslår:

– Ren profitt
– Grunnrenteskatt er skatt på ren profitt, gjerne fra fellesskapets ressurser, skriver Sosialistisk venstreparti (SV) i sitt alternative statsbudsjett.

SV vil fjerne bunnfradraget og øke grunnrenteskatten på havbruk til 35 prosent. De begrunner dette med at skattesatsen er lavere enn i petroleum, vannkraft og vindkraft. Før skatten ble vedtatt i mai, ville SV øke satsen til 48 prosent.

Rødt vil øke kommunenes andel av inntektene fra grunnrenteskatten fra 50 til 60 prosent. Dette anslår de at vil gi kommunene 500 millioner kroner mer i 2025. Partiet har vært en tydelig tilhenger av grunnrenteskatten, og partileder Marie Sneve Martinussen har tidligere uttalt seg svært kritisk til laksetoppenes protester.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil redusere utbetalingene fra Havbruksfondet med én milliard kroner, og gjøre om deler av produksjonsavgiften til en miljøavgift som skal stimulere til en overgang til utslippsfrie oppdrettsanlegg.

– Havbruksfondet fungerer i dag som et insentiv overfor kommuner til å tillate mest mulig oppdrettsvirksomhet, skriver MDG.

Les også: Havbruksfondet får 900 millioner ekstra

– Distriktsfiendtlig
Fremskrittspartiet (FrP) mener på sin side at intensjonen bak grunnrenteskatten kan oppfylles på «betydelig mindre distriktsfiendtlige måter».

– Havbruksnæringen er villig til å betale mer av verdiskapningen i skatt, men med en annen modell enn den som er vedtatt, skriver partiet i sitt forslag.

FrP har bedt regjeringen komme med en vurdering av alternative modeller og anbefalinger til beskatningsregimet for havbruk, med forutsetning om at næringen involveres. De ber også om at det settes sammen et hurtigarbeidende utvalg som skal avklare det fremtidige skatteregimet for havbruk.

Venstre fikk gjennomslag for å redusere grunnrenteskatten fra 35 til 25 prosent i mai.

– Vi skulle gjerne sett at vi fikk skattesatsen lenger ned, men vi har hindret SV i å få innflytelse over skattepolitikken, sa Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) til iLaks den gang.

Venstre nevner ikke grunnrenteskatten i sitt alternative statsbudsjett, men skriver at de ønsker å skattlegge miljøskadelig adferd hardere.

– Til å leve med
Pasientfokus har ikke publisert et alternativt statsbudsjett. De var i likhet med Venstre med på å sikre avtalen om grunnrenteskatt i mai, og mener at satsen er innenfor oppdretternes tålegrense. Partiet vil skrote normpris, og beholde faktisk pris, sa partileder Irene Ojala nylig til Altaposten.

– Lakseskatten på 25 prosent er til å «leve med», er nå tilbakemeldingen fra flere oppdrettere, sa hun til avisen.

Kristelig Folkeparti (KrF) mener at grunnrenteskatt for havbruk ikke burde vært innført allerede for inneværende år. De ville heller sikret provenyet gjennom en produksjonsavgift. Ellers er de positive til grunnrenteskatt for å skattlegge ekstraordinær avkastning ved bruk av fellesskapets ressurser.

– Vi kommer ikke til å støtte det forslaget slik det foreligger nå. Skattebelastningen på næringen blir altfor høy, sa KrFs finanspolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad, i forkant av forhandlingene i vår.