– Helsesituasjonen i norsk fiskeoppdrett er alvorlig, men relativt stabil

Nyheter
870

Torsdag la Veterinærinstituttet fram sin årlige statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for fisk.

«Dødeligheten i norsk fiskeoppdrett er fortsatt høy i 2019. Sammenlignbare tall med 2018 tyder på en viss bedring, særlig i noen kystområder som tidligere hadde meget høy dødelighet», skriver Veterinærinstituttet innledningsvis i en pressemelding om Fiskehelserapporten 2019.

Rapporten er bygget på offisiell statistisk, data fra Veterinærinstituttet og private laboratorier samt en spørreundersøkelse blant aktører innen fiskehelse og forvaltning. Rapporten er vektet mot sykdommer og smitte relevant for oppdrettsfisk, men omtaler også helsesituasjonen for vill laksefisk.

Fiskehelseansvarlig Ingunn Sommerset i Veterinærinstituttet sier tidligere «versting-fylker» som Hordaland har klart å redusere dødeligheten på laks med omtrent en fjerdedel på to år.

Ingunn Sommerset. FOTO: MSD Animal Health

– Dette viser at næringen får til klare forbedringer når oppdrettere går sammen om å ta nødvendige grep for å redusere tapene og bedre fiskevelferden, sier hun og legger til:

– Slike resultater kommer ikke av seg selv, det krever samarbeid, hard jobbing og åpenhet for å skape så gode vilkår som mulig for laksefisk og rensefisk. Det er og skal være krevende å påta seg ansvar for et stort antall produksjonsdyr.

Alvorlig
Veterinærinstituttet understreker imidlertid at de nasjonale dødelighetstallene for 2018 og 2019 ikke lar seg ikke sammenligne direkte. Dette skyldes algedøden i Nordland og Troms i mai 2019 da cirka åtte millioner laks gikk tapt.

Ser en bort fra dette unntaket, var den totale dødeligheten i 2019 på 44,8 millioner laks, mot 46,2 millioner i 2018. Det totale tapet av oppdrettslaks (inkludert følgene av algeoppblomstringen, av rømninger og utkast mm.) var på 59,3 millioner individer i 2019. Dødelighet utgjør 89,1 prosent av dette tallet.

– Vi ser en positiv utvikling med nedgang i prosentvis dødelighet i Finnmark, Hordaland og Rogaland de to siste årene, mens Sogn og Fjordane har hatt en viss negativ utvikling. Troms og Nordland skiller seg ut ved langt høyere dødelighet enn tidligere på grunn av algeoppblomstringen, sier Sommerset.

Ifølge Sommerset er helsesituasjonen i norsk fiskeoppdrett alvorlig, men relativt stabil.

– Det er god kontroll på bakterielle sykdommer med et svært lavt forbruk av antibiotika. Men det er fortsatt store utfordringer med virussykdommer som CMS, HSMB og PD og med lakselus. Det meldes også om økning i forekomst av såkalte produksjonssykdommer eller ikke-smittsomme sykdommer i 2019. Vi vet ikke om dette skyldes et økt fokus på velferdsmessige utfordringer generelt, eller om det er en reell økning som følge av for eksempel mer intensiv produksjon på land, sier Sommerset.

Lakselus fortsatt viktigst
Skadevirkningene som følge av behandling mot lakselus er som i tidligere år den største utfordringen for fiskehelsesituasjonen i Norge. I 2019 var lusenivåene samlet sett noe høyere enn året før. Både laveste og høyeste nivå lå høyere enn i 2018.

Antall ikke-medikamentelle behandlinger økte til samlet 2.446 behandlinger, opp fra 2.002 behandlinger i 2018.

Også medikamentelle behandlinger økte noe i 2019, fra 602 til 698. I toppåret 2014 var det imidlertid hele 3.498 lusebehandlinger med medikamenter. Nedgangen de siste årene er i hovedsak en følge av resistensutvikling og oppdretternes utstrakte bruk av nye metoder mot lakselus.

I spørreundersøkelsen blir mekaniske skader som følge av avlusning oppgitt som den viktigste årsak til nedsatt velferd hos både laks og regnbueørret i sjøfasen (matfisk).

Hjertesprekk øker i betydning
Kardiomyopatisyndromet (CMS), ofte omtalt som hjertesprekk ser ut til å øke i betydning i landet totalt. Det samme skjer i Skottland og Irland, og har også dukket opp på Færøyene.

I 2019 påviste Veterinærinstituttet CMS ved 82 lokaliteter, mens det hos to private laboratorier ble påvist i til sammen 155 lokaliteter. Totalt sett er dette en liten oppgang, med 237 påvisninger i 2019 vs 226 påvisninger i 2018 som en vet om.

Spørreundersøkelsen for 2019 viser at CMS blir ansett som å være den viktigste årsaken til dødelighet hos laks i sjøfasen. Det er en liten reduksjon i antall av CMS i Nordland, Troms og Finnmark i 2019, mens Veterinærinstituttet ser en liten økning i Hordaland.

FOTO: Veterinærinstituttet

PD
Pankreassykdom (PD) er fremdeles en alvorlig virussykdom hos laksefisk i sjøvannsoppdrett i det endemiske området. Det er to PD-epidemier i Norge; SAV 3 på Vestlandet og marin SAV 2 nord for Hustavika i Møre og Romsdal og Trøndelag.

I 2019 ble det registrert totalt 152 nye tilfeller av pankreassykdom, en tilbakegang fra 163 i 2018 og 176 i 2017.

PD med SAV3 forekommer i hovedsak i Hordaland og Rogaland. I Rogaland ble det i 2019 for første gang ikke registrert noe tilfelle av PD med SAV3. Det ble imidlertid i november 2019 for første gang påvist SAV2 ved en lokalitet i Rogaland.

Antall nye registreringer av SAV2-infeksjoner minket fra 65 til 56, og er dermed på nivå med 2016-2017. Mens antallet i Møre og Romsdal gikk opp fra 14 til 26, minket antallet i Trøndelag fra 50 i 2018 til 27 i 2019.

ILA
Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på ti lokaliteter i 2019 mot 13 lokaliteter i 2018.

Utbruddene i 2019 var fordelt på åtte produksjonsområder, fra område 2 (Rogaland) i syd til område 12 (Finnmark) i nord. Siden 1993 har det blitt stadfestet mellom ett og 20 årlige ILA-utbrudd. Gjennom de siste årene har det forekommet både lokale epidemier, med flere utbrudd på et relativt begrenset geografisk område, og spredte utbrudd langs hele kysten.

Bakteriesykdommer
Totalt sett er situasjonen god i norsk oppdrettsnæring med hensyn til bakteriesykdommer. Forbruk av antibiotika er fortsatt meget lavt og bakterieisolater dyrket fra syk oppdrettsfisk viser lav forekomst av antibiotikaresistens. Den positive utviklingen med nedgang i antall saker med yersinose, forårsaket av Yersinia ruckeri fortsetter i 2019, og det er fortsatt god kontroll på viktige sykdommer som furunkulose og vibriose.

2019 viser en markant økning i antall sykdomsutbrudd hos laks grunnet infeksjon med Pasteurella sp. Tilfeller av klassiske vintersår forårsaket av Moritella viscosa er vanskelig å tallfeste. Imidlertid skårer sårproblematikk og infeksjoner med Tenacibaculum spp. høyt i spørreundersøkelsen.

Rensefisk
I 2019 ble tall på registrert dødelighet hos rensefisk i norske oppdrettsmerder for første gang gjort tilgjengelig gjennom Mattilsynets rensefiskkampanje. Registrert median dødelighet for alle rensefiskartene var 42 prosent, men det er trolig store mørketall. Det blir sjelden tatt opp levende rensefisk ved avslutning av produksjonen.

I spørreundersøkelsen ble faktorer som «Avmagring», «Håndtering», «Ikke optimalt stell», «Medikamentfri avlusning», «Sår» og «Aeromonas» (bakterieinfeksjon) oppgitt som vanligste årsak til redusert velferd og dødelighet. Det var ingen enkelt faktor som skilte seg ut noe som tyder på at rognkjeks og leppefisk ikke klarer å tilpasse seg livsbetingelsene de får i laksemerdene.

Dyrevernalliansen har uttalt til iLaks at tiden er moden for å gå bort fra bruk av rensefisk i laksemerder.

Hele rapporten fra Veterinærinstituttet kan du for øvrig lese her.