CMS er utbredt over hele landet, og ingen slipper unna

Nyheter
737

Ifølge fagdirektør ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, kan det se ut til at CMS er i ferd med å bli den viktigste sykdommen for norsk laks.

– Det er utbredt over hele landet, og ingen slipper unna, fortalte Hjeltnes under Produktivitetskonferansen i Kristiansund tidlig i november.

Kardiomyopatisyndrom (CMS), også kalt hjertesprekk, er en alvorlig, smittsom hjertelidelse som skyldes PMC-virusinfeksjon.

– CMS er uomtvistelig en av de største tapsfaktorene i norsk oppdrettsnæring, og en faktor med betydelig negativt helseøkonomisk potensiale, forutsatt at effektive tiltak ikke finnes og iverksettes, forteller Camilla Fritsvold til iLaks. Fritsvold er veterinær og forsker ved seksjon for fiskehelse og biosikkerhet ved Veterinærinstituttet i Oslo.

Jevn økning landet over
Viruset og sykdommen er tilstede langs hele norskekysten, med en hovedandel av de innrapporterte tilfellene fra Midt-Norge.

Britt Bang Jensen. Foto: Veterinærinstituttet

Britt Bang Jensen, veterinær ved seksjon for epidemiologi ved Veterinærinstituttet kan fortelle at antallet som er registrert i de tre nordligste fylkene og i Hordaland, har økt jevnt. Hun kan også fortelle at det har blitt rapportert om økt antall tilfeller av CMS i Irland og Skottland, der sykdommen nå er en av de økonomisk og velferdsmessig største utfordringene i akvakultur.

Ettersom sykdommen forekommer historisk sett sent i produksjonssyklus, typisk i det andre året fisken står i sjø, gir CMS dødelighet når det meste av kostnader er påløpt.

– Slik sett gir CMS dermed store, økonomiske tap. I senere år har det blitt rapportert en del tilfeller hvor sykdommen opptrer betydelig tidligere, allerede etter fem måneder i sjø, og at fisk så små som 100 til 300 gram blir syke og dør av hjertesprekk. Dette forverrer situasjonen, særlig med tanke på at liten fisk med dagens luseproblematikk må igjennom mange stressende behandlinger før den er slakteklar, og at fisk med CMS tåler stress og håndtering dårlig, sier Fritsvold.

Sykdommen påvirker langsiktige driftsstrategier
– På kort sikt medfører CMS-utbrudd ekstraordinære arbeidsoperasjoner med reallokering av mannskap og utstyr. Dødelighet i avlskjerne og stamfiskpopulasjoner vil i tillegg medføre tap av verdifull genetikk. Sykdommen påvirker langsiktige driftsstrategier og planlegging i oppdrettsselskap, fordi omfanget av tapene fremtvinger løsninger som tilrettelegging for fremskyndet slakting, og slakting ved merdkanter, sier Jensen.

Hun legger til at en generell økning av den norske produksjonen av oppdrettslaks, vil kunne øke smittepresset og dermed også antall tilfeller av både hjertesprekk og andre sykdommer.

– Siden PMVC ble oppdaget i 2010, har det blitt jobbet intens med å forsøke å utvikle en vaksine, uten å lykkes. Et av problemene har vært at det ikke har vært mulig å dyrke virus i laboratoriet, noe som er nødvendig for vaksineutvikling. Om man klarer å dyrke PMCV, kan man i tillegg til vaksineutvikling også få testet effekten av desinfeksjonsmidler- og metoder på viruset, forenkle og forbedre diagnostikkmetoder og få mer kunnskap om virusets egenskaper og virkemåte. På den måten kan man bedre forebygge, begrense og kanskje i fremtiden forhindre CMS, sier Fritsvold.

Det finnes ingen effektiv behandling – men forsøket på å finne tiltak er i gang
Fritsvold forteller at det ikke finnes noen effektiv behandling mot CMS, men at en rekke tiltak er under utvikling:

Camilla Fritsvold. Foto: Veterinærinstituttet

– Dette for å styrke fiskens generelle motstandskraft mot virus, og for å moderere utfallet av virusinfeksjonen. Ved hjelp av en markørassistert avl, QLT, er det utviklet rogn som har økt motstandskraft mot CMS.

Funksjonelt fôr med redusert lipidinnhold og økt 3:6-forhold ser ut til å moderere vertsreaksjonene ved utvikling av CMS er også i gang, men hindres foreløpig av at en ikke har tilgjengelige cellekulturer for oppformering av virus.

– Det er et generelt fokus på styrket hjertehelse gjennom fysisk aktivitet, gjerne i kombinasjon med avlsarbeidet. Tiltaket har gitt lovende resultater i smitteforsøk med SAV, mens det foreløpig ikke er prøvd ut i forsøk med CMS. CMS-syk laks bør ikke utsettes for stressende påkjenninger, sier Fritsvold.

Mangler basiskunnskaper
– For å kunne stoppe spredning av PMCV og utvikling av CMS, trengs det mer basiskunnskap. Vi kjenner ikke til når, hvor og hvordan viruset kommer seg inn i fisken. Detaljene i mekanismen viruset bruker er heller ikke kjent, sier Fritsvold.

Det er mange spørsmål som må besvares før kunnskapen kan bli stor nok til at forskningsfeltet på området kan gå særlig videre.

– I hvilket organ skjer virusoppformeringen? Hvorfor klarer ikke fiskens immunforsvar å stoppe og reparere hjertebetennelsen? Kan CMS-syk fisk bli frisk under de rette forutsetningene? Er fisken smittsom hele tiden? Hva er det som utløser CMS-sykdom i fisk som er smittet med PMCV? Det er foreløpig ikke funnet andre reservoarer for viruset enn oppdrettslaksen selv. Enkelte studier viser at villaks, marine villfisk og miljøprøver tilsier at PMCV ikke gjemmer seg her, men det er kjent av CMS ofte forekommer i de samme lokalitetene gang på gang. Det er derfor mulig at det finnes reservoarer vi ikke kjenner til ennå, sier Fritsvold.

Både Fritsvold og Bang Jensen er enige om at det helt klart er behov for mer epidemiologisk forskning også.