Havbrukskommune taper 15 millioner på grunnrenteskatten: – Kjip beskjed

Regjeringens lovnader om at inntektene fra grunnrenteskatten vil dryppe på havbrukskommuner renner gjennom, mener Høyre-representanter.

Siden forslaget om grunnrenteskatten kom, har regjeringen forsikret om at inntektene skal være til fordel for havbrukskommunene. Halvparten av inntektene vil gå til kommunesektoren, og vertskommunene vil komme bedre ut, ifølge regjeringen.

Flere stiller seg imidlertid tvilende til dette. Blant annet Vegard Enerstvedt i Bømlo Høyre, som forventet at Bømlo kommune ville få mer igjen.

– Jeg har vært involvert i kommunens budsjettarbeid, der det ble stilt spørsmål om hvorfor havbrukssiden var så lav. Der fikk vi en ganske kjip beskjed om at vi ikke får de pengene, sier han.

Lover økte inntekter
– Ved å innføre grunnrenteskatt på havbruk viderefører vi en tradisjon som har tjent oss godt som nasjon i mange tiår. Lokalsamfunn og kystkommuner vil få økte inntekter. De som setter av områder til havbruk skal sitte igjen med mer penger, samtidig som vi legger til rette for en mangfoldig oppdrettsnæring som kan vokse videre og skape store verdier, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i juni.

Ifølge regjeringen gjør grunnrenteskatten at vertskommuner og -fylker kommer bedre ut enn i dag, også ved at produksjonsavgiften økes til 90 øre per kilo.

I Bømlo ble det imidlertid ikke topp stemning av utregningene i forbindelse med budsjettarbeidet. De var forberedt på å få mer igjen fra statens inntekter på grunnrenteskatt.

– De pengene skulle brukes på noe annet. Det tror jeg kom som et sjokk på ganske mange, sier Enerstvedt til iLaks.

Taper minst 15 millioner
Rundt 15-17 millioner kroner vil gå ut av kommunebudsjettet, ifølge Enerstvedt. Varaordfører Ragnfrid Sønstabø (H) uttalte nylig til Bømlo-nytt at kommunen taper rundt 15 millioner kroner på grunnrenteskatten, om statsbudsjettet går regjeringens vei.

– Først tar de ut så mye skattepenger av lokalsamfunnet, og så får ikke kommunen det tilbake. Pengene skulle heller brukes på å redusere maksgrensen i barnehager nasjonalt. Det er så klart bra for småbarnsforeldre, men det man gjør er jo å ta penger fra lokalsamfunnet og spre dem ut over hele landet, sier Enerstvedt.

Les også: Vedum takker Witzøe og Fredriksen for kutt i makspris i barnehage – neste høst

– Det er ekstra kjipt når rettferdiggjøringen fra regjeringen på grunnrenteskatten var å kompensere lokalmiljøet der oppdrettsaktiviteten skjer. Jeg er ikke for grunnrenteskatten i utgangspunktet. Men når man først har den, er det frustrerende at det ikke går tilbake til kommunen likevel. 

Fått signaler fra flere kommuner
Stortingsrepresentant Olve Grotle (H) har tidligere uttalt seg kritisk til prosessen rundt grunnrenteskatten.

Les også: Knallhard dom fra Høyres Olve Grotle: – Fremstår nærmest som direkte uansvarlig

Han forteller at han har fått signaler fra flere havbrukskommuner, som opplever at statsbudsjettet ikke oppfyller løftene som er gitt.

– Om kommunene får tilbake mindre penger enn forespeilet, faller jo argumentasjonen om at grunnrenteskatten vil øke kommunalbudsjettene i havbrukskommuner bort, sier Grotle.

– Om ikke det står ved lag, vil det nok være ordførere og kommuner langs kysten som føler seg lurt.

Mener Havbruksfondet kan minke
Enerstvedt mener også at grunnrenteskatten kan påvirke Havbruksfondet, der «potten» baseres på inntekter fra produksjonsavgift og salg av konsesjoner. 55 prosent av disse inntektene skal fordeles på havbrukskommuner- og fylker.

– Grunnrenteskatten senker verdien på lisensene, hevder Enerstvedt.

– Hele måten prosessen er gjort på øker jo den politiske risikoen, som også bidrar til å gi konsesjonene lavere verdi. Da påvirker man Havbruksfondet, slik at det blir lavere enn det ellers ville vært.

Bømlo kommune fikk 34,5 millioner kroner fra 2022-fondet. Frøya er kommunen som får mest utbetalt, og fikk sist 116 millioner kroner. Begge kommunene får betraktelig mindre i 2024, fra 2023-fondet, men det er normalt at størrelsen på fondet (og dermed utbetalingene) svinger fra år til år.

iLaks tok nylig en prat med Frøya-ordfører Kristin Furunes Strømskag (H), som sier at midlene fra fondet er et kjærkomment tilskudd. Hun vil imidlertid ha mer forutsigbarhet rundt fondet.

– Man ønsker forutsigbarhet fordi man ønsker å legge det inn i driftsbudsjettet. Vi er avhengig av forutsigbarhet når vi sitter i budsjettforhandlinger.

Regjeringen anslår å tjene fem milliarder kroner på grunnrenteskatten i 2023. Dette regnestykket tror ikke Sjømat Norge noe på. Strømskag stusser også på hvordan regjeringen har anslått summen.

– Nå har det jo variert en del siden september i fjor. Hvor får man den summen fra? Vi har fortsatt en næring som ikke vet hva de skal betale i skatt, og det er i seg selv alvorlig og uforutsigbart. Dette bidrar heller ikke til stabilitet når det gjelder fondsutbetalingene, sier hun.