Ny leder for Stortingets transportkomité, Nikolai Astrup (H), lanserer sin «Visjon om nullutslipp» på kronikkplass på dn.no den 8. februar. I beste fall mangler representanten fra Oslo kunnskap og innsikt. I verste fall lanserer en av landets fremste transportpolitikere en visjon med potensial til å ramme norsk økonomi svært hardt.
La oss begynne med det elementære: Norge har i flere tiår levd godt på eksport av olje og gass. Sentralbanksjefen varslet i forrige uke at «vinteren er i anmarsj» for norsk økonomi. Nasjonen må finansiere velferden på andre – og bærekraftige – måter. De fleste peker på kunnskap og bioøkonomi, i første rekke en fem-seksdobling av sjømatproduksjonen innen 2050.
Allerede eksporterer vi 36 millioner sjømatmåltider hver dag. Det vokser til 192 millioner om 35 år. I 2050 vil over 70 milliarder sjømatmiddager bli fraktet ut av Norge. Hver porsjon må flyttes fra produksjonsstedet et sted langs Norskekysten, og helt fram til middagstallerkenen – et sted i verden. Og hver eneste porsjon skal være produsert på bærekraftig vis, ha god kvalitet, være trygg å spise – og aller helst fersk. Dette krever langt større transportkapasiteter enn det norske veisystemet kan tilby i dag. Løser vi ikke dette, rammer vi landets viktigste distriktsnæring. Konsekvensene for norsk økonomi er vanskelig å tallfeste i dag.
35 år er svært kort tid innen samferdsel. Du rekker knapt å bygge en flyplass, langt mindre å forlenge en jernbane. En «historisk stor innsats på samferdsel» er heller ikke nok til å bygge ut et tilfredsstillende veinett for å møte veksten i sjømatproduksjonen. Av miljøhensyn er det kanskje heller ikke ønskelig. Likevel skriver Nikolai Astrup i sin kronikk at «Vi jobber for å få mer gods over fra vei til bane. Men det meste av godset vårt fraktes på skip. Den store klimagevinsten ligger ikke i å flytte mer gods over på sjø – for nye rapporter viser at det er krevende – men i å gjøre skipsfarten grønnere».
Dette står i grell kontrast til hva Høyres regjeringspartner, Fremskrittspartiets Ketil Solvik Olsen sa da han presenterte Nasjonal havnestrategi i fjor. Samferdselsministeren har mange gode grunner til å frakte mer gods på kjøl: «Færre vogntog på vegene reduserer miljøskadelige utslipp fra transportsektoren, privatbilistene får en tryggere opplevelse og vi sparer penger på vedlikehold, ettersom mye tyder på at det er tungtrafikken som sliter mest på vegene».
Den 3. mars inviterer Kysthavnalliansen til konferansen BLÅ MAT – GRØNN LOGISTIKK i Rørvik. Temaet er hvordan vi kan sikre logistikkløsninger som tilfredsstiller kravene til mattrygghet og miljø, og som kan holde tritt med veksten i sjømateksporten. Nullutslippsteknologier som hydrogen hjelper lite, når vegnettet ikke tåler flere vogntog. Sjømatnæringen har ikke heller ikke tid til å vente på Astrups primærløsning for gods, jernbanen.
På konferansen presenteres tall som viser at sjøtransport av fersk laks fra Midt-Norge til Europa kan konkurrere med trailertrafikk på tidsbruk og regularitet. Med 30 prosent fyllingsgrad for returgods, er det til og med lønnsomt. Et slikt returvolum kan nås på 2-3 år med starthjelp fra norske myndigheter.
Sjømatnæringen og miljøorganisasjonene er nysgjerrige og forventningsfulle. Vi har derfor invitert lederen av Stortingets transportkomité, Nikolai Astrup, til konferansen. Invitasjonen står fortsatt ved lag.
