Erlend Haugarvoll er fortsatt oppgitt over måten staten krever inn den ekstra skatten på havbruk.
Våren 2023 la daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) frem det endelige forslaget til grunnrenteskatt på havbruksnæringen. For å beregne riktig skattemessig verdi på fisken ble det foreslått et normprisråd. Næringen var raskt ute med å peke på at skattedokumentasjonen, og arbeidet med den, ville bli omfattende og komplisert.
En av dem som ytret seg da var daglig leder Erlend Haugarvoll hos Hardanger-oppdretteren Lingalaks. Han var bekymret for at han måtte bygge opp en stab med revisjons- og jusskompetanse for å holde følge, og fryktet et «byråkratisk helvete». Etter to år har ikke Haugarvoll forandret mening.
– Jeg har den samme holdningen nå, og hadde satt pris på at de hadde funnet enklere måter å skatte oss på, sier han til iLaks.
Andre enklere beskatningsmåter
Nylig rapporterte Prisrådet for havbruk normpriser for tredje kvartal i fjor. Rådets leder, Ola Oldernes, opplyste om et prissprik på mer enn ti kroner i den sammenhengen.
– Jeg hadde verdsatt å gjøre dette på mindre byråkratiske måter, og jeg ser at de sliter med å finne ut av det, sier Haugarvoll.
Han legger til:
– Og så blir det jo mye skattetilpasning av dette. Dermed skal byråkratene finne nye hull, og så blir det en runddans.
Grunnrenteskatten på 25 prosent som kom på toppen av vanlig beskatning for oppdrettsselskapene, ble vedtatt i mai i 2023, og gjort gjeldende for 2024. Lingalaks-sjefen tror at en økt skattelegging av havbruksnæringen kunne vært gjort på enklere måter.
– Man kunne for eksempel innført en gradert selskapsskatt, sier han.
Ingen god, dårlig eller middels kilowatt
Oppdrettskollegaene i Nordlaks har på sin side foreslått at den skattemessige verden på fisken bør beregnes på reelt oppnådde priser og kostnader, etter regelverket for internprising.
Haugarvoll tror ikke Regjeringen har tatt inn over seg kompleksiteten i prissetting av fisk.
– Børsen for fiskeomsetning har et lite volum, der kvaliteten spiller inn. Dette blir fort veldig komplisert. Så jeg drømmer om en enklere måte å få betalt inn pengene på, ja, sier han.
Han har fått med seg sammenligningen av prissetting av laks med olje. Enkelte har også trukket frem prising av strøm som et eksempel. Haugarvoll tror det er annerledes med laks.
– De sier at det ikke skal være så vanskelig med laks. Men jeg tror at det er mye vanskeligere med laks enn både en liter olje og en kilowatt strøm. Du har liksom ikke en god, dårlig eller middels kilowatt, sier oppdretteren oppgitt.
Les også: – Her må vi bruke ordtaket: «Det er ikke for seint å snu»
