Kravet til ny skattedokumentasjon er tippet å bli omfattende og komplisert. Lingalaks er frustrert.
Nye skatteregler innebærer at aktørene må innrette seg etter nytt regelverk. En konsekvens av nye skatteregler er nye skjemaer, dokumentasjonskrav og skattemessige vurderinger.
I et intervju med iLaks kommenterte Firda Seafoods Ola Braanaas at de blir nedringt av økonomikonsulenter, skatteadvokater og revisorfirmaer som ønsker å snakke om intern fakturering. Han mener at myndighetene er mest opptatt av lage systemer som er krevende å administrere, og som fører til en massiv oppbygging av byråkrati.
Det samme ser daglig leder Erlend Haugarvoll hos Hardanger-oppdretteren Lingalaks, med base i Norheimsund. Han er bekymret for at han må bygge opp en stab med forretningsjus og tallknusere for å holde tritt med det som skjer. Da blir det mer krevende å drive oppdrettsvirksomhet i distriktene spår han.
– Det blir et byråkratisk helvete, sier Haugarvoll oppgitt.
Han refererer både til dokumentasjonskrav knyttet til internprising og skatterapportering, samt til normpris-rådet.
Mat for revisorer og advokater
Hva tror du kan være en konsekvens av nye skatteregler for dere?
– Fremover vil fokus på fiskehelse og god drift komme i baksetet. Nå må vi bruke mye krefter på hvordan vi skal organisere bedriften vår. Det blir et voldsomt arbeid fremover på hvordan vi skal organiseres oss for å komme ut av dette her best mulig, svarer han.
– Jeg tror at det må gjøres en jobb med selskap, og selskapsstruktur, men jeg har ikke helt oversikt nå. Vi må se etter hvilke smarte løsninger som kan lette den byråkratiske byrden, fortsetter Haugarvoll.
– Det blir veldig mye mat for folk som kan sitte å regne på hva som er smarteste måten, som ikke er produksjonsmessig betinget.
Rekruttering på bygda
Hva tenker du om den distriktspolitiske profilen på skatteforslaget?
– Jeg ser ikke at forslaget er lokalt oppbyggende. Mange av de mindre firmaene har smale organisasjoner. De må jo legge om strukturen slik at de kan bli administrativt sterke, for å møte utfordringene i skatteforslaget. Dette kan fort bli et tillegg på sentraliseringsvekten, mener han.
– Kompetansen på det som kreves for å gjøre de oppgavene som følger av forslaget finner du ikke på landsbygden, sier Haugarvoll.
– Det er alt for lite incentiver i forslaget for å bygge opp lokalsamfunnene slik at vi kan få tak i de folkene vi trenger. Jeg tror at dette kan føre til at det blir vanskeligere for distriktsaktører å beholde hovedkontorene sine der, sier han betenkt.
Skatteadvokat Pedro S. Leite i KPMG bekrefter at skatterapporteringen blir mye mer komplisert med det nye regelverket:
– Gjennomgående blir det mye mer administrativt arbeid for alle. Skatterapporteringen blir mye mer komplisert, sier han.
Mye å holde rede på
– Bare på avskrivningssiden vil det bli mye mer komplisert. I tillegg til avskrivningene til ordinær selskapsbeskatning vil du ha et eget avskrivningsopplegg for grunnrenteskatteberegningen. Der vil du ha noen driftsmidler som du vil ha direkte fradrag for, og så har du noen driftsmidler som du ikke får direkte fradrag for, og som i stedet må avskrives. Der må du inn og se om disse driftsmidlene har vært brukt bare innenfor, eller har vært både innenfor og utenfor grunnrenteskattepliktig virksomhet, forklarer han.
– Det er fryktelig mye detaljarbeid. Du må sannsyligvis ha ulike skjemaer for avskrivningsgrunnlag og saldoavskrivninger for ulike formål. Det blir veldig mye å holde rede på, og veldig mye ekstra rapporteringskrav, bemerker Leite.
– Og da har jeg ikke begynt å snakke om prisene på fisken og laksepris-rådet, for det er en sak for seg.
Du tenker på Normpris-rådet?
– Ja, der skal det jo rapporteres veldig mye nå. Per i dag rapporterer man på lokalitets- og selskapsnivå. I tillegg, fremgår det av høringssvaret til Fiskeridirektoratet, forutsetter innføring av grunnrenteskatt på havbruk at det også rapporteres på tillatelsesnivå. Så vidt vi vet har man per i dag ikke systemer for dette, og vi er usikre på når slike systemer vil kunne være på plass, sier Leite.