Norges fremtid ligger i havet. Og den kan bli rikere enn du aner.
Strategiprofessor Torger Reve har spesialisert seg på næringsklynger.
– Silicon Valley er mest kjent, men Hollywood gjelder for filmindustrien – eller Bollywood. Det nytter ikke å snakke om norsk film, understreker Reve, når han skal forklare klyngebegrepet. – Vi både konkurrerer og samarbeider. Ikke bare konkurrere, men dele kunnskap, for eksempel forskning og utvikling.
Reve er særlig opptatt av å forske på de miljøene der Norge kan erobre verden – både start-up og scale-up.
– Jeg er opptatt av hvordan vekstbedrifter blir store. «Torgers pizza» med to ansatte og en moped er ikke noe for meg, sier BI-professoren under teknologikonferansen Ocean 2017 i Bergen onsdag.
Tilpasning
– Vi har en bedrift på Bryne som er «best og dyrest», men best og dyrest funker ikke nå. Etter oljeprisen har falt, har de måtte gjøre noe annet. Tilpasning, kalles det. Derfor liker jeg fiskere. Der går prisen opp og ned hele tiden. De må tilpasse seg. Tilpasningevnen er viktig.
– Jeg fikk en telefon fra en journalist i Morgenbladet i går. Han var bekymret for rapporten om 2050, som jeg har vært med på, med en femdobling. Men det er ikke så vanskelig. Dette er prosentvis vekst. Det er bare å gange med prosent, så får du et høyt tall, sier han – på innpust og utpust.
– Men etterspørsel etter sjømat vil bli så stor fremover. Økende befolkning og økt kjøpekraft. Jeg som jobber med Kina vet det. Et land på fem millioner er ingenting. Det er bare en forstad i Shanghai. Havnæringene vil vokse mer enn de andre næringene. Det er ikke spesielt vanskelig å se.
Ny epoke
Reve tror imidlertid nøkkelen ligger i å satse på flere arter, kunnskap og teknologi.
– Vi har en liten disiplin som heter lakseoppdrett, men vi har mange andre arter. I Kina har de manetsuppe. Alt fra havet spiser de. Det de spiser mest er sea weed. Du kan ikke bruke soya i lengden til fôr, du må bruke havet. Dette er bare begynnelsen på en ny epoke i havnæringene.
– Hadde Fredriksen ikke vært i alle havnæringene, hadde han vært konk nå. Når et bein faller bort, må en stå på et annet, fortsetter han.
– I Norge har eiendom vært kjekkest å investere i fordi der er det ikke risiko. Vel, nesten ikke da, for der forsvinner formue og skatt. Eiendom og indeksfond. I Bergen er det mange rike mennesker som sitter i eiendom og indeksfond. De burde heller investere i disse vekstbedriftene.
Noe vi kan
– Vi har kaldt og rent vann. Det kan brukes til mer enn til å dyrke laks. I Kina bygger de svære solfarmer på havet. En kvadratkilometer. Vi må bruke havet, sier han engasjert.
– Havnæringene ligger på Vestlandet. Stavanger i offshore, Bergen i fisk og Kristiansand lurer på hva de skal gjøre.
– Jeg må gå tilbake til mitt fag, som er strategi. Vi må gjøre noe vi kan. Det er som austevollingen som sier: «Hvor skal jeg ta det fra? Alt har jeg tatt er i fra havet». Austevollingen er min modell.
– Det er ikke bare fisken vi skal selge. Det er teknologien. Det var det som var viktig i offshorenæringen. 80 prosent av omsetningen var teknologi. Slik blir det også i akvakultur, spår Reve, og legger til: – Min familie på Jæren levde av tang og tare. Det kan komme tilbake igjen.
