En god tone, lite krangel og lavt konfliktnivå er gjennomgangsmelodien på dialogkonferansen på Thon Hotell Nordlys som nylig ble arrangert for tredje gang. Det er Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) og NCE Aquaculture (Kunnskapsparken) som arrangerer konferansen.
– Vi tar gjerne på oss rollen som fredsmeglere. Ikke har vi lus eller rømming i Skjerstadfjorden, noe som gir oppdretterne gode forhold. Åpenhet og dialog er viktige forutsetninger. At Skjerstadfjorden er klassifisert som «grønn» fjord er tillitvekkende for omgivelsene, sier medarrangør Odd Emil Ingebrigtsen i BRUS.
Skryter av Beiarn
– Beiarelva er ei utrolig godt tilrettelagt lakseelv. Her er det gapahuker, toaletter, utstyr og tilrettelegging. I sesongen har de til og med to verter som går rundt og sørger for at folk har det bra. I tillegg er fangstene bra så kultiveringsarbeidet er vellykket. Jeg har vært litt rundt om kring og vil påstå at Beiarelva er landets best tilrettelagte lakseelv, sa sportsfisker Robert Brodersen som var invitert for å fortelle om sine erfaringer fra en fiskers ståsted.
Grunneier og villaksforkjempernes representant i Beiarn, Frigg Ottar Os hadde også ordet. Han kunne fortelle om tett samarbeid med havbruksnæringen, lite støy, gode resultater de siste to sesongene samt et noe strengt «fang og slipp»-reglement for fiskerne.
– Ikke alle er like fornøyde med dette, sa Os.
En annerledes forsker
Havforsker Jens Christian Holst hadde med seg en tankevekker til konferansen. Nemlig alle farer villaksen er utsatt for ute i havet.
– Når bestanden svakkes eller tilbakekomsten i elvene svikter har vi en tendens til å skylde på de nære ting som oppdrett, kraftverk og ting vi kan se. Det vi ikke ser er på en måte feid under teppet sa Holst. Han sluttet ved Havforskningsinstituttet i protest mot for lave fangster av pelagiske arter som sild, makrell og kolmule.
– Det er eksempelvis for mye makrell ute i havet. Makrellen spiser opp maten til laksen, til andre arter, til sjøfugl, ja til og med seg selv, utdyper Holst etter konferansen. Han framstilte seg selv som en noe annerledes forsker som henter inn mer informasjon og har samtaler med fiskerne.
Salten som modellregion
Havbruksnæringens talsmann Kjell Lorentzen fra GIFAS inntok en svært forsonlig og ydmyk rolle i sitt foredrag.
– Ja, det kan godt være vi som forurenser og lus er et problem som eskalerer i takt med våre utvidelser, men vi jobber konstant med forbedringer, sa Lorentzen.
Dialogmøtet har som målsetting å videreføre og presentere samarbeidsprosjekter i Salten laks- og ørretforum, med mål om å identifisere konkrete tiltak som kan styrke ville bestander. Gjennom samtale og god dialog blant de ulike aktørene som deltar, skal man basert på erfaring fra Skjerstadfjorden, utvikle en modell til bruk for andre fjordområder i landet. Planen for Salten som modellregion er at en i fellesskap skal skape god dialog og godt samarbeid mellom fisketurisme, villfisk og oppdrettsaktivitet.
