Forventer flere nyresyke-utbrudd i norske lakseelver

Villfisken har fått sin egen fiskehelserapport. Her kommer det frem at Proliferativ nyresyke (PKD) kan bli et større problem for villaksen fremover. Instituttet peker også på kunnskapshull om smitte fra oppdrett.

For første gang har Veterinærinstituttet utarbeidet en egen fiskehelserapport for villfisk. Rapporten tar for seg sykdommer som kan true villfiskens helse, smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk, og parasitter og sykdommer som regnes som normalfunn hos villfisk.

– Flere norske villfiskbestander er under press som følge av klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkninger. Dette har også en påvirkning på helsen til villfisk, sier redaktør og fagansvarlig for villfiskhelse, Åse Helen Garseth, i en pressemelding.

Klimaendringene legger til rette for sykdom
I rapporten kommer det frem at Proliferativ nyresyke (PKD) kan bli et større problem fremover. Parasitten som forårsaker PKD hos vill laksefisk har bidratt til å redusere villaksbestander i store deler av Europa og Nord-Amerika, og er også utbredt i Norge.

Parasitten krever høye temperaturer over tid for å gi sykdom. Denne betingelsen er nå til stede i flere av de smittede vassdragene i Norge. Høyere sommertemperaturer i vannet øker risikoen for at fisk kan bli infisert av parasitten og utvikle PKD. “Som følge av klimaendringene forventes flere utbrudd av PKD med påfølgende bestandsreduserende effekter også i Norge. Her er det behov for overvåking og tiltak,” skriver Veterinærinstituttet.

PKD er en sykdom som først og fremst er kjent fra settefiskanlegg. Syk fisk får ofte bleke, anemiske gjeller og sterkt oppsvulmede nyrer.

Les også: – Varmere sjø skaper selvfølgelig grobunn for andre organismer

Kunnskapshull om smitte fra oppdrett
Det er behov for mer kunnskap om hvordan smitte fra oppdrett påvirker ville bestander, skriver Veterinærsinstituttet: “Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning var innsiget av vill atlantisk laks i 2023 på 400.000 individer. Dette tilsvarer to merder med oppdrettsfisk. Repertoaret av infeksjonssykdommer hos oppdrettet fisk øker, og det er det samlede smittepresset fra disse sykdomsutbruddene og infeksjonene som er en trussel for vill laksefisk.”

Antall rømminger økte i 2024 sammenlignet med tidligere år, og rømlingene er ofte bærere av en eller flere virussykdommer samtidig. Rømt laks med bakteriell nyresyke (BKD) utgjør en særlig trussel for ville bestander. BKD er en kronisk sykdom som antas å kunne gi livslangt bærerskap, og som i tillegg til horisontal smitte kan overføres til neste generasjon gjennom smitte i rognkorn.

Les også: Skal utvikle hurtigtest og standardiserte vaskerutiner for å hindre BKD-smitte

Årsak til mystisk sykdom fortsatt ukjent
“Red skin disease” gir hudblødninger som manifesterer seg som røde ringer på buken og sidene, og i verste fall fører sykdommen til at laks råtner levende og dør. Det har vært noen utbrudd av sykdommen i norske elver, blant annet i Halden høsten 2023.

– Med ukjent årsak er det også vanskelig å forutsi om tilstanden kan spre seg til oppdrettsfisk, uttalte Garseth til iLaks i den sammenheng.

Årsaken til Red skin disease er fortsatt ukjent, ifølge den nye rapporten. Veterinærinstituttet ser behov for tverrfaglig forskning, men finansiering har vært krevende. Det ble ikke rapportert om nye tilfeller av sykdommen i 2024. 

Les også: “Red skin disease” tilbake i Halden: – Vanskelig å forutsi om tilstanden kan spre seg til oppdrettsfisk

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, en innført fremmedart som kan utrydde hele bestander av villaks i smittede elver, er til sammen blitt påvist på laks i 54 norske vassdrag. Av disse er 43 friskmeldt etter behandling.

Videre ble den sjeldne parasitten Myxobolus cerebralis «gjenoppdaget» da den ble registrert i forbindelse med utredning av deformiteter i et kultiveringsanlegg. Etter kartlegging av forekomst hos brunørret og laks ble parasitten funnet i de fleste fylker, utenom i Troms og Finnmark. Kartleggingen avdekte ikke en kobling til deformiteter, men var heller ikke designet for å gjøre det, skriver Veterinærinstituttet.