Det er fortsatt stor usikkerhet rundt hvordan sykdommen oppstår, og om den er smittsom. Flere uttrykker bekymring for at den skal spre seg.
«Red skin disease» gir hudblødninger som manifesterer seg som røde ringer på buken og sidene, og i verste fall fører sykdommen til at laks råtner levende og dør. Hvordan sykdommen oppstår, og om den smitter, vites imidlertid ikke.
Så langt er det kun syk villaks som er undersøkt for sykdommen. Den skal ikke være funnet på rømt oppdrettslaks eller avkom av rømt oppdrettslaks.
– Med ukjent årsak er det også vanskelig å forutsi om tilstanden kan spre seg til oppdrettsfisk, skriver Åse Helen Garseth, fagansvarlig for villfiskhelse hos Veterinærinstituttet, i en e-post.
Åse Helen Garseth er fagansvarlig for villfiskhelse på Veterinærinstituttet. Foto: VeterinærinstituttetBekymret for spredning
Etter forrige utbrudd av sykdommen i Enningdalselva/Berbyelva i Halden i 2020, har fiskere observert nye tilfeller høsten 2023. Elva har status som nasjonalt laksevassdrag. Tidligere har man også funnet syk fisk med liknende symptomer i Sandvikselva i Bærum.
Flere er bekymret for om sykdommen kan spre seg videre til andre områder. I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) fra november, skriver Stortingsrepresentant Solveig Østby Vitanza (Ap):
– Sykdommen har kommet fra svenskekysten, så vi er også bekymret for at den kan spre seg videre oppover i norske fjorder og elver.
– Så langt har vi hverken observert en slik spredning eller hatt grunn til å tro at en slik spredning kan forekomme, opplyser Garseth til iLaks.
En fisk med blødninger i huden, som kjennetegner sykdommen. I langt fremskredende tilfeller fremstår skadene nærmest som brannsår eller etseskader, forklarer Garseth. Så langt skal sykdommen kun ha blitt funnet på villaks. Foto: Brit Tørud / VeterinærinsituttetOvervåkes ikke
Både Ingjerd Schie Schou og Erlend Wiborg, som sitter på Stortinget for henholdsvis Høyre og Frp, har bedt om svar fra fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) på hva regjeringen gjør med situasjonen i Enningdalselva.
– Hvordan vil regjeringen sørge for overvåkning, oppfølging fra Mattilsynet, og sikre midler avsatt til forskning, spør Schou.
Myrseth svarer at et stort antall faktorer kan påvirke vill laksefisk på vandring utenfor Enningdalselva, og at dette gjør overvåkning vanskelig.
Cecilie Myrseth (Ap). Foto: Skjermdump / Stortinget– Dette vanskeliggjør overvåkning og kartlegging av sykdommen. Det er derfor ikke igangsatt et eget overvåkningsprogram for «red skin disease», men generelle biosikkerhetstiltak er anbefalt, skriver Myrseth.
Blant tiltakene nevner hun at fisk ikke skal flyttes mellom vassdrag, desinfisering av utstyr, og at man kan varsle Veterinærinstituttet ved funn av syk fisk.
Ber om hjelp
I november ba Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening (AJFF) i Halden om å få møte Myrseth for å diskutere situasjonen med «red skin disease». Foreningen ber der om at flere ressurser settes inn, i form av både midler og innsats, for å øke kunnskapen om sykdommen.
– Norske myndigheter har vist liten interesse for problemstillingen, men vår oppfatning er at det nå må rettes fokus på dette, skriver AJFF i et brev til NFD.
Foreningen beskriver utbruddene som store, og sykdommen som en tragedie. De opplever at de har stått alene i kampen mot utbruddet i Enningdalselva. De skriver videre at de har brukt utallige dugnadstimer og tusenvis av kroner i sine forsøk på å stoppe sykdommen.
– Det regnes som et kjennetegn at laks med red skin disease har nedsatt bevissthet, er sløvere og lettere fangbar enn frisk fisk, sier Garseth. Enningdalselva på bildet. Foto Mari M. Press/Veterinærinstituttet– Tidsspørsmål før den sprer seg
– Det kan bare være et tidsspørsmål før den sprer seg til andre vassdrag i Norge, fortsetter foreningen.
«Sykdom hos villaks er Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Departementet kan samtidig informere om at det ikke er satt av midler tiltenkt denne sykdommen spesifikt i budsjettet for 2023 eller 2024, men at sektoransvaret og sykdomskontrollen tilhører Mattilsynets og Veterinærinstituttets arbeidsoppgaver», lød det i et svarbrev fra NFD til Halden kommune, sendt i desember.
I starten av februar skal det ha vært et såkalt «lyttemøte» mellom statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) i NFD, AJFF Halden, og representanter fra Norges jeger- og fiskerforbund.
Et mysterie
Ifølge Veterinærinstituttet vet man enda ikke om sykdommen skyldes et smittsomt agens, eller forhold i fiskens biologiske, fysiske eller kjemiske miljø. Det er også ukjent om fisken får sykdommen i sjøvann, eller i ferskvann.
– Veterinærinstituttets undersøkelser har ikke gitt støtte til at sykdommen forårsakes av et smittsomt agens. Dette betyr blant annet at viktige sykdommer kjent fra norsk fiskeoppdrett ikke ser ut til å være involvert i sykdomsutviklingen, påpeker Myrseth i sitt svar til Stortingsrepresentantene.
– Red skin disease er en sykdom som rammer vill laks kort tid etter at den har gått fra sjø til elv. Årsaken er ukjent, og det er ukjent om faktoren(e) som er primærårsaken til red skin disease påvirker laksen i sjø, ferskvann eller begge steder, skriver Garseth ved Veterinærinstituttet til iLaks.
Klare sykdomstegn på halefinnen, med rødhet og blekhet og delvis bortråtnet. Bildet er fra 2020. Foto: Mari M. Press/VeterinærinstituttetLes også: Ukjent sykdom rammer villaks igjen: – Det er egentlig en ganske absurd situasjon
Hun forteller at det er gjort et omfattende arbeid både i Norge (av blant andre Veterinærinstituttet, PatoGen, og Universitetet i Bergen) og i andre land i Nord-Europa for å finne årsaken, uten at man har avdekket sikre årsakssammenhenger.
Onsdag ba iLaks Nærings- og fiskeridepartementet om en kommentar på hvordan departementet følger opp saken videre. Ved publiseringstidspunkt har vi ikke fått svar på dette.
