Forsyningssikkerhet settes på spissen for oppdrettsindustri i nord

Elektrifisering av gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest byr på utfordringer for annen industribygging.

Stadig flere fabrikkanlegg i våre nordligste fylker møter kraft som en flaskehals. I forrige uke truet Statkraft/Statnett om frakobling av strømmen til den avanserte proteinfabrikken Lofoten Biomarine på Værøy. Nordlaks’ nye kassefabrikk krever åtte megawatt. Den får ikke kjøre for full kapasitet, men må begrense seg til fem. Oppdrettselskapets nye semilukkede konsept «Hydra»har også fått nei til sitt strømbehov. Smoltanlegget i Nusfjord i Lofoten har fått nei til en kapasitet på tre megawatt. Den planlagte utbyggingen av smoltanlegget i Mørsvikbotn i Sørfold har også fått nei til økt kapasitet.

– Når man velger å elektrifisere Melkøya, velger man bort noe annet, kommenterer Nordlaks-eier Inge Berg.

Oppstartselskapet Nordkapp Laks planlegger bygging av et stort landbasert oppdrettsanlegg, men møter kraft som en klar flaskehals.

Overbelastet strømnett
– Det grønne skiftet har bestemt at vi skal elektrifisere norsk sokkel. Så da må et allerede overbelastet strømnett vike for å sende all strøm ut der vi produserer gass, sier daglig leder Hrafn Sigvaldason til iLaks.

Fredag 27. januar holdt regjeringen en pressekonferanse der de annonserte innføring av en styringsmekanisme som lovfester produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerhet for kraft.

– Det er flott at regjeringen setter forsyningssikkerhet på dagsorden. Sikker kraftforsyning er viktig for vårt moderne samfunn, og helt avgjørende for å lykkes med elektrifisering og det grønne skiftet, sier Gerd Kjølle, sjefforsker i SINTEF og leder av det nasjonale forskningssenteret CINELDI som forsker på fremtidens digitaliserte strømnett.

Statnetts prognoser viser at vi går mot kraftunderskudd flere steder i Norge i 2027. Samtidig øker kraftsystemets sårbarhet med elektrifiseringen og alle endringene som skjer. Usikkerheten rundt forsyningssikkerheten handler blant annet om væravhengighet, der tilgang til vind-, sol- og vannkraft inngår.

Forsyningssikkerhet
– Men forsyningssikkerhet handler også om strømnettet, og om digitalisering, cybersikkerhet og klimaendringer som gir økt sannsynlighet for ekstremvær og ekstraordinære hendelser. Vi har historisk hatt høy forsyningssikkerhet i Norge, men den kan vi ikke lenger ta for gitt på grunn av dette nye risikobildet. Vi må ha mer kunnskap om sårbarhet og risiko i kraftsystemet vårt, og jeg ønsker enda mer oppmerksomhet på dette fremover, sier Kjølle.

Hun påpeker at vi må utnytte mulighetene digitaliseringen gir for å sikre god forsyningssikkerhet og redusere sårbarheten.

– Vi må i større grad ta i bruk sensorer og kommunikasjonsløsninger for å blant annet få inn informasjon om tilstanden i strømnettet. Da kan vi utvikle gode støttesystemer for å ta bedre beslutninger rundt drift, vedlikehold og planlegging, sier Kjølle.

Regjeringen har foreslått en styringsmekanisme som stiller større krav til vannkraftprodusentene for å sikre at det er nok vann i magasinene. Selv om NVE-sjef Kjetil Lund var tydelig i pressekonferansen på at vannkraftprodusentenes magasindisponering har fungert de siste to årene med tydelige signaler og uten slike formelle styringsmekanismer, har situasjonen de siste årene vært spesiell.

– Dette krever en bedre situasjonsforståelse og vurdering av ulike sårbarheter, både for det norske og det nordiske kraftsystemet. I tillegg er det viktig å videreutvikle beslutningsstøtteverktøy for å sikre stabil drift i framtiden. Vi anbefaler å legge større vekt på god modellering av usikkerhet i systemet framover, sier Stefan Jaehnert, forskningsleder i SINTEF Energi.

Analysen for vurdering av kraftsituasjon 2021/22 med søkelys på høsten 2021, som SINTEF gjorde på oppdrag for Olje- og energidepartementet, tyder på at situasjonen var krevende, men at magasindisponering ikke var langt fra det som var optimalt fra et samfunnsperspektiv.